En TidsOptimists hverdag

Tanker omkring et, for meg, nytt begrep, nemlig tidsOptimist. En tidsOptimist er, som jeg har forstått det, en som har all verdens tid og alikevel kommer for seint. Eller en som har planlagt all verdens gjøremål og har all verdens tid, tror en selv, til å gjøre alle disse tingene for så og oppdage at tiden ikke var god nok til å rekke alt som var planlagt og som var så lystbetont. Tja, en kan sikkert være en tidsOptimist når det kommer til andre ting enn de mer lystbetonte tingene en skal gjøre også, vil jeg tro. For eksempel når man har bestemt seg for at man skal rydde og vaske før man setter seg ned og skriver dikt også blir det bare tid til diktskriving.

Som en den utpregede tidsOptimisten jeg er har jeg skrevet et dikt for å sette ord på noen tanker omkring dette begrepet. Ja, dette er altså ikke en unnskyldning for alle de gangene jeg kommer for seint, men en forklaring, kanskje, bare så det er sagt.

En TidsOptimists Hverdag.

Så har jeg igjen falt for fristelsen, gitt
Har ventet for lenge og ting gikk for vidt
Så sitter jeg her, tida den gikk for fort
Jaja, akk o ve, er vel ganske fort gjort

Det har seg sånn, vet du, at jeg trodde det
At alt som jeg ville det rakk jeg få med
Tja, viser seg visst at det ikke er slik
men er jo forsåvisst opplevelsesrikt

Jeg regner på tiden, og planlegger godt
Ja legger inn kosetid mye og flott
Men, hva  som blir feil, nei, det vet ikke jeg
For tida jeg satte av går i fra meg

Så satt jeg der travel da tida bort rant
I stress og i kav hele kosen forsvant
Tilbake er jeg, jaja, neste gang, klart
Da er jeg i tide, for jeg har erfart

Våren er ingen tidsoptimist for den, hverken før eller senere.
Våren er ingen tidsoptimist. Den kommer når den skal komme den.