Ode til Hverdagshelten

I dag vil jeg skrive om min største Hverdagshelt. En flott fyr som er fylt med raushet, omsorg, empati, autoritet, visdom og godt humør, nemlig min sønns lærer gjennom tre flotte skoleår, Per Arne Skreslett, Lærer ved Korgen Sentralskole.

Hva gjør så en Hverdagshelt? Hva er det som gjør at vi andre synes enkelte fortjener betegnelsen Hverdagshelter? Jeg vet ikke hvordan dette er for deg, men for meg er definisjonen klar, en Hverdagshelt gjør blant annet dette:

vd–vdøkk

  • Stiller opp for andre ut over det som forventes
  • Utgjør en forskjell
  • Ser og forstår andres behov i alle mulige og umulige situasjoner
  • Er raus og inkluderende
  • Setter grenser for seg selv og andre
  • Sier i fra på vegne av seg selv og andre

Ja, listen er så klart mye lenger, men dette er vel de viktigste punktene for meg, tror jeg.

Tenk på hvor mange Hverdagshelter det må til for å skape en ”ekte” helt. De som vi leser om i media, de som er på TV? Det hadde ikke blitt noe av disse uten våre Hverdagshelter, det er i allefall sikkert.

Så til spørsmålet mitt, hva er det viktigste? Å være en ekte Hverdagshelt eller å komme på Tv? Tja, si det, det er vel individuelt, men jeg er ikke i tvil om hvem av disse jeg foretrekker.

Min Hverdagshelt er ikke så opptatt av å komme på TV, tror jeg,  han har nok med å være verdens beste lærer.

Hverdagshelter har egne biler, denne brukes som følgebil, drosje, is-bil, bagasje-bil, sykebil osv, osv.
Hverdagshelter har egne biler, denne brukes som følgebil, drosje, is-bil, bagasje-bil, sykebil osv, osv.

ghgf

Forresten, tenk på det du, vi alle er forhåpentligvis en Hverdagshelt for noen, ja det er jeg sikker på.

kfÆPæ

Jeg vil med dette presentere diktet ”Ode til Hverdagshelten”

 

Ode til Hverdagshelten 

kvdsÆKÆP

En Hverdagshelt det er en mann eller kvinne

Som står på helt uten plan om å vinne

Som oftest i bakgrunnen er, ikke først

Som er den som støtter og bidrar, nok størst

pkvK

En Hverdagshelt det er en gutt eller jente

Som bidrar for fellesskap uten å vente

Alt alt er om dem, de ser verden litt stor

De ønsker å bidra litt mer til vår jord

fpk*PP

Så se deg omkring, se de flotte og fine

Som gir til oss alle, ja mine og dine

Tenk verden foruten, det ville vært trist

Ja, kjedelig også, så sikkert og visst

O

Folkeaksjon Mot Ensomhet

Ensomhet, Det usynlige folkehelseproblemet, leser jeg i Magasinet fra Dagbladet. Det kan være like dødelig som både fedme og røyking står det også. I tillegg lese jeg at dette er noe som rammer 1 million nordmenn. Litt av et tall, 1 million, det er mange mennesker det. Det vil jo i praksis si at jeg kjenner mange ensomme mennesker og det gjør sikkert du også. Det kan forresten være at jeg er i den statistikken, eller kanskje du er der for alt jeg vet. Dette er nemlig ikke noe vi  mennesker velger å snakke om. Eller kanskje vi ikke tør eller vil snakke om det? Hvis vi innrømmer vår ensomhet overfor andre er vi ikke helt vellykkede mennesker. Da viser vi at vi ikke mestrer livet som det skal mestres, der hovedfokus jo er på lykke, vellykkethet og status. Og vi viser fram vår egen sårbarhet, det er skummelt det.

vv@k@

Ensomhet eller samhold, tja, er vel opp til øyet som ser, men alle vil ligge godt.
Ensomhet eller samhold, tja, er vel opp til øyet som ser, men alle vil ligge godt.

ijiejfips

Så hvordan har det blitt slik her hos oss? Hva er det som gjør at ensomhet er blitt et sånt stort folkehelseproblem? Og ikke minst, hvorfor har det blitt slik?

Nå er ikke jeg den som har svar på disse vanskelige spørsmålene, såklart, men litt undring over de har jeg da. Er det sant at vi alle har nok med oss selv? er det sant at vi alle er oss selv nærmest? Er det sant at jeg ikke skal gjøre annet enn å passe mine egne saker? Tja, ikke vet jeg, men svarene våre på disse spørsmålene avgjør jo i stor grad hvordan vi vil ha samfunnet vårt. Hva vi vil vise fram til våre barn, hvilke verdier vil vi gi videre, hva er viktig for oss og hvordan vil vi ha livene våre?

løvf

Når dette er sagt så er det jo opp til alle å ta ansvar for hverandre. Det er ikke bestandig slik at det er den som bor alene som er den som er mest ensom. Det er ikke automatisk slik at den single vennen din er den som trenger mest omsorg fra deg. Vi har jo alle et ansvar for hverandre og dette gjelder de/oss ensomme også. Vi kan jo forsøke å ta kontakt med andre om vi føler oss ensomme og forlatte. Vi trenger ikke bestandig vente på at andre skal ta initiativ. Men her kommer det nok inn en del psykologiske sperrer som egenverd, selvbilde og selvtillit. For er det ikke det som nettopp er ensomhet i et nøtteskall, det å ikke ha noen å ta kontakt med?

Alle føler vi oss jo ensomme en gang i blant, men det er når følelsen blir grunnleggende og skadelig for deg selv, oss selv, at det er definert som et stort helseproblem.

Ensomhet som folkehelseproblem er iallefall et faktum og jeg vil med dette lage en «Folkeaksjon Mot Ensomhet». 

Her passer det med et lite ensomhetsdikt som er skrevet  til den som er i en svært vanskelig livssituasjon, preget av sorg, ensomhet og bitterhet, diktet heter Livstretthet med snev av håp.

kfå@fk

Livstretthet med snev av håp

ofkokå

Han sitter der, ensom, alene

som hunden din i det du går

han sa ikke tankene sine 

han dekket til, skjulte sitt sår

fepofpo

Et sår som var fullt opp av tiden

fra den gang da livet var ungt

så kom det i minner, ja siden

da livet ble vanskelig, tungt

pofopeæ

Jeg ønsket så veldig å si det

at livet er ikke i går

for livet er nå og du er med

ja, selv du som ruger på sår

Den bipolare verden og jeg, del to, depresjonens svøpe.

En depresjon kommer sjelden alene, eller var det ikke slik uttrykket var, kanskje? Nåja, min erfaring sier i allefall at depresjoner kan være smittsomme greier. Akkurat som virus. De dukker uventet opp, oftest uten grunn og selvfølgelig alltid ubedt. Ja, ikke er de velkommen inn i varmen heller når de kommer, nei, aldri. Det hindrer dem ikke fra å komme på besøk. De kommer når det passer dem og når vi minst aner det. De står bare plutselig innenfor døra vår og slår seg ned hjemme hos oss, i vårt eget hus. De nekter å gå og sier ikke hvor lenge de skal være på besøk heller. Overtar styringa over huset gjør de også og er fryktelig irriterende når de bosetter seg og nekter å røre seg fra godstolen som de har inntatt.

deokp¨

I lag med depresjonen kommer også ensomhet og sorg. Ikke til å undres over, så klart. For hver gang en depresjon går over tror man jo at dette var siste gangen.

Jaja, alt til sin tid, som noen har sagt, så klokt og velformulert.

Det skal sies at jeg synes det er nok med en depresjon i gangen da, og heldigvis er det oftest det som skjer. For når det kommer to eller flere depresjoner på besøk på en gang, ja, da er det litt slitsomt å være hjemme synes jeg.

Det passer godt med et lite depresjons-dikt nå for å illustrere depresjonens vesen, dens makt og tilbakevendende kraft. Her kommer diktet DEPRESJON.

koe

csl

DEPRESJON

Tristheten er uten lyter,

Er en evig følgesvenn

Kommer ofte nok tilbake

For å treffe meg igjen

kdkø

Treffe meg, skjønt jeg vil ikke

At den kommer, ber om fri!

Ber om nåde for å rikke

Ved dens makt, disharmoni

kæopdk

Om jeg bare kunne omgå

Denne venn som banker på

Ikke være inne, hjemme

Eller bare be ham gå!

Være sammen og i lag er botemiddel for ensomhet og depresjoner.
Være sammen og i lag er botemiddel for ensomhet og depresjoner.

Alternativ 17.mai med stil

I dag er det 17. mai, en helt vanlig 17. mai for de fleste av oss, men ikke for alle.

For noen er det arbeid som gjelder. Arbeid i helsesektoren tar ikke pause om det er  høytidsdag. Lamminga stopper ikke opp bare for at vi skal gå i tog. Restauranter har full rulle og tenker ikke tanken engang på at de kunne ha stengt, for vi skal jo ut og kjøpe oss middag alle som en i dag, ikke sant?

kgopædk

Vakre, grønne vekster kommer fram overalt nå, den fineste 17. maiblomsten jeg har sett i dag.
Vakre, grønne vekster kommer fram overalt nå, den fineste 17. maiblomsten jeg har sett i dag.

gkpodo

Hvordan er det egentlig for de som ikke har noen å gjøre alle de artige 17. mai-tingene i lag med? Hva gjør de på en sådan dag? Står de opp og har sjampanjefrokost for seg selv, kler på seg bunaden, går i tog for så å dra på restaurant og spise middag alene for så å dra hjem til tomt hus for å spise bøltkake, også alene? Ja, ikke vet jeg, men det er jo noe å tenke på?

Nå vet jeg godt at det er mange voksne som er glade for den tida er over da de måtte ut med barna på 17. mai. De er fornøyde med å få en fridag som de selv kan bestemme over. En fridag uten dugnad, is-spising og pølsekafe-kø. Ja, mange velger bort det å feire 17.mai. Det er opp til dem selv hva de velger å bruke dagen til, såklart, men en fin tradisjon er nå det,  synes jeg, å gå ut, treffe andre mennesker, markere vår frihet som nasjon og være i lag med andre mennesker og være sosiale.

Jeg selv har hatt jobbedag i dag, arbeidshelg. Vi er mange som det har hatt, alt fra korpsmusikanter, dirigenter, flaggheisere, bønder, helsevesen o.a. Koselig det og når man er innstilt på det.

kdkå

17. mai bløtkake laget og servert av mine snille kollega Astrid.
17. mai bløtkake laget og servert av min snille kollega Astrid.

hkkgd

Jeg vil avslutte med et dikt om dagen i dag:

kgopkrop

Alternativ 17. mai med stil

Om du ser deg omkring her i dag

Ser du mennesker stime i lag

Alle smiler og ler, 

Uansett hvor du ser

Håper ikke det er et bedrag

ljfkjr

For hvis du ser litt nærmere inn

Kanskje ser du et trist, ensomt sinn

Om du våger gå på 

Prøve det og forstå

Være venn, gi en annen ditt kinn

ølkkk

Se på ensomhet, sorg uten frykt

Det er livet og er ikke stygt

Det å være en venn

Det å prøve igjen

Ta en sjanse på at det er trygt

Ironisk tilbakeblikk

I dag er det dagen for frihet, likhet og brorskap. Det er en fin dag det, en dag fylt med gode ord og flotte taler. Måtte det bare vare, ordene og talene og fylle oss med handlinger som gavner oss alle! Kanskje slik at vi alle får en litt bedre og snillere hverdag?

I den forbindelse synes jeg det passer godt med et lite dikt om barneoppdragelse. Dette er spesielt myntet på hvordan jenter blir håndterte. Nå vil ikke jeg påstå at denne teknikken er allmenn, neida, ikke på noen måte. Men den passer på mange måter inn i vår vestlige kultur. Her skal vi for en hver pris formes til å bli like og til og ikke skille oss ut. Ja, vi bør for all del ikke vise eget initiativ hvis ikke dette er tilpasset samfunnet og de andre. Nei, for da blir vi utstøtt, ledd av eller latterliggjort, både som barn og senere som voksne.

Forventninger om hvordan vi bør være gjør noe med oss. Ja, i allefall  gjør det noe med meg. Jeg vil selv helst bestemme, ikke la samfunn, pregning eller  gamle, ubrukelige mønster råde over hvordan jeg skal være. Så nå er det bare å fortsette med å vikle meg selv ut slik at jeg kommer fram som den egentlige meg. Det er jo mye mer komplisert å være i alle rollene jeg  hele tiden velger å være i enn å være bare i meg selv, ikke sant?

Her kommer diktet «Ironisk Tilbakeblikk» som illustrerer noe av hva det betyr å miste sin egen identitet og selvbilde for å passe inn. Identiteten vår kan vi heldigvis finne fram til igjen etterhvert, om vi velger å jobbe bevisst og målrettet med oss selv. Vi må bare huske på å være varsomme, snille og kjærlige mot oss selv når vi jobber med dette!

ågpreåpgpåe

Her er et tydelig eksempel på fredelig sameksistens. Gå til naturen se på samspillet der.
Her er et tydelig eksempel på fredelig sameksistens. Gå til naturen, se på samspillet der.

pgrl

Ironisk tilbakeblikk

 

Demp deg, ja, demp deg du lille jente, prøv ikke stikke deg fram

Ikke flir høyt du lille jente, for det er nemlig en skam

 

Føttene fint ned i gulvet skal være, ja, husk sitt nå pent med dem

Ydmyk og tjenende vinner du venner, ja, slik skal du komme deg frem

 

Mykhet og ynde er det som vi venter av jenter som deg her i dag

Så hør på mitt ord, gjør som jeg har befalt deg, så får vi det bra i lag

gjijgi

Ny blomstring fra karrig jord er mulig når håp og tro er tilstede!
Ny blomstring fra karrig jord er mulig når håp og tro er tilstede!