Den bipolare verden og jeg, del to, depresjonens svøpe.

En depresjon kommer sjelden alene, eller var det ikke slik uttrykket var, kanskje? Nåja, min erfaring sier i allefall at depresjoner kan være smittsomme greier. Akkurat som virus. De dukker uventet opp, oftest uten grunn og selvfølgelig alltid ubedt. Ja, ikke er de velkommen inn i varmen heller når de kommer, nei, aldri. Det hindrer dem ikke fra å komme på besøk. De kommer når det passer dem og når vi minst aner det. De står bare plutselig innenfor døra vår og slår seg ned hjemme hos oss, i vårt eget hus. De nekter å gå og sier ikke hvor lenge de skal være på besøk heller. Overtar styringa over huset gjør de også og er fryktelig irriterende når de bosetter seg og nekter å røre seg fra godstolen som de har inntatt.

deokp¨

I lag med depresjonen kommer også ensomhet og sorg. Ikke til å undres over, så klart. For hver gang en depresjon går over tror man jo at dette var siste gangen.

Jaja, alt til sin tid, som noen har sagt, så klokt og velformulert.

Det skal sies at jeg synes det er nok med en depresjon i gangen da, og heldigvis er det oftest det som skjer. For når det kommer to eller flere depresjoner på besøk på en gang, ja, da er det litt slitsomt å være hjemme synes jeg.

Det passer godt med et lite depresjons-dikt nå for å illustrere depresjonens vesen, dens makt og tilbakevendende kraft. Her kommer diktet DEPRESJON.

koe

csl

DEPRESJON

Tristheten er uten lyter,

Er en evig følgesvenn

Kommer ofte nok tilbake

For å treffe meg igjen

kdkø

Treffe meg, skjønt jeg vil ikke

At den kommer, ber om fri!

Ber om nåde for å rikke

Ved dens makt, disharmoni

kæopdk

Om jeg bare kunne omgå

Denne venn som banker på

Ikke være inne, hjemme

Eller bare be ham gå!

Være sammen og i lag er botemiddel for ensomhet og depresjoner.
Være sammen og i lag er botemiddel for ensomhet og depresjoner.

6 kommentarer om “Den bipolare verden og jeg, del to, depresjonens svøpe.”

Det er stengt for kommentarer.