Humør-svikt på forsommeren, hva er nå det da? Er det ikke nå vi skal være glade og fornøyde over at sommeren er kommet? At den lange, mørke tida er forbi og vi overlevde enda en vinter? Egentlig er det vel det som forventes av oss. For nå skal vi glede oss over varme dager, ferie og feriepenger.

Det er dessverre ikke slik for alle mennesker at det oppleves som en glede når våren og sommeren kommer. Er man nedstemt, deprimert eller i dårlig form så kan det oppleves som en ekstra belastning det at det blir lysere ute og lettere i været. Når de andre menneskene omkring oss i tillegg begynner med vår-sysler og oppglødd snakker om fine og vakre opplevelser knyttet til sommer og uteliv, ja så kan det oppleves dobbelt tungt for en plaget sjel. Så får vi bare tenke på at alt til sin tid, også humør-svikt.

På bakgrunn av dette har jeg skrevet et dikt om humør-svikt.

Diktet heter «Humør-svikt på forsommeren»

På bakgrunn av dette vil jeg presentere et dikt om nettopp humørsvikt, diktet heter «Humør-svikt på forsommeren».

Humør-svikt på forsommeren

Så er jeg igjen der, humøret på bånn

Forbanna er jeg  for at jeg har det sånn

Så lei av meg sjøl, opp og ned i humør

Sånn smådeppa er jeg, ja, har kjent det før

lpår

Ja, kunne jeg bare ha funnet min sti

Så skulle jeg trasket og lykkelig si

Jeg vet hvor jeg vil, jeg har planen min klar

Og jammen så har jeg i meg alle svar

vfæv

Men, veien er ikke rett, langt der i fra

Det mangler som regel en retning å ta

Jeg famler i villelse, hvor skal jeg gå

Tja, vet ikke riktig, spørs hva jeg skal nå

fkff

Så går jeg i ring, en dag sånn, en dag slik

Og opplever ofte de styggeste svik

I mot meg selv, fra meg selv, til og fra meg

Og venter på lyset skal komme min veg

cppd

Så vet jeg jo tiden, den er i grunn snill

Den kommer med dager som gjør som jeg vil

Får gnisten tilbake og enda en gang 

Ser ut over verden og nynner en sang