Om terrorvelde, skrekk og frykt

Jeg sitter her og leser i aviser og på nettet om det skrekkelige terrorangrepet på Paris. Jeg er overveldet over inntrykkene som presenteres for oss alle fra skrekkens by, en by som er kjent som kjærlighetens by. Det siste som er kommet fram er at terroristene, i følge rettsmedisinerne, er mellom 15 0g 18 år, altså nesten bare barn, pr. definisjon.

Hva er det som gjør at ungdommer går til et sånt skritt og blir terrorister? En ting er sikkert, de fleste av oss vet noe om hvor lett det er å manipulere barn og ungdom slik at de til slutt gjør det som blir dem fortalt. Denne type terror, manipulering og indoktrinering, kan være, synes jeg, den mest skremmende typen for terror, da følgene ofte blir katastrofale, som i dette tilfellet.

Vi hører på alle talene fra statsministre og presidenter rundt omkring i verden etter det siste terrorangrepet. Talene handler stort sett om de samme tingene, om fordømmelse av terror og at terror aldri skal vinne fram, vi skal stå sammen mot terroren, vi lar oss ikke knekke, vi skal vinne kampen mot terror, kjærligheten vinner fram, osv.  Ja vår egen statsminister, Erna Solberg, sier til TV2-nyhetene i dag at vi lar oss ikke skremme av terroristene.

Jeg lurer på hvem vi er? For jeg er ikke med i den kategorien vi-er. Jeg lar meg skremme av terrorister, jeg lar meg knekke , jeg er redd for at vi ikke klarer å vinne kampen mot terror, jeg er redd for at vi ikke klarer å stå sammen i kampen mot terror, jeg er redd for å bli rammet av terror og jeg er redd for trusler og smerter som følge av terror. Jeg klarer ikke å stå opp og være tøff og uredd som alle disse statslederne og mange med dem. Jeg klarer bare å være engstelig og redd for terrorens mange ansikter og uttrykk. Jeg klarer ikke å være modig, jeg er bare redd.

Lys eller mørke, hvem vinner? Dag eller natt, ja, si det, den som lever får se.
Lys eller mørke, hvem vinner? Dag eller natt, ja, si det, den som lever får se.

Jeg vil presentere et lite dikt om terrorfrykt og hva det gjør med meg, diktet heter Terror og Tårer.

 

Terror og Tårer

Jeg sørger i dag, jeg er lei meg, jeg gråter

Jeg fylles med frykt over verden som blør

Jeg tenker med redsel på alle de måter

Vi rammes, vi treffes av brennende glør

Jeg sørger og gråter, se verden i brann

Jeg ønsket det hjalp, om jeg rakk fram mi hand

kopf

Jeg sørger i dag, jeg er redd og jeg gråter

Mens verden går videre, selv om den blør

Jeg fylles med frykt over alle de måter

Vi rammes, vi treffes, av brennende glør

Jeg sørger og gråter, se verden i brann

Jeg ønsket det hjalp om jeg rakk fram mi hand

4 kommentarer om “Om terrorvelde, skrekk og frykt”

  1. Den dagen vi blir redde har vi ikke noe liv lenger. Da lar vi mørke og destruktive krefter styre oss. Vi må være optimister og tro på det gode i mennesker. Ellers har vi tapt. Hilsen Ståle

    Likt av 1 person

Det er stengt for kommentarer.