Om kvinnedagen og røde strømper

I dag er det 8. mars, Den internasjonale kvinnedagen. Denne dagen har nå eksistert som symbol i 106 år. Tenk det, 106 år, lang tid, det. Dette er en dag som de fleste av oss har et slags forhold til. Fra latterliggjøring i fra de som ikke synes det trengs å ha en egen kvinnedag til de som mener at dette er en dag som er både viktig og nødvendig.

Rødstrømpene mine er noe slitte og bærer preg av mye bruk, men fungerer fortsatt som de skal. De symboliserer kraft, styrke og rett til å styre eget liv. Mitt mål for neste år er å ikke akseptere urettferdighet, utnytting, misbruk og latterliggjøring av noen kvinner, barn eller for den del store, sterke menn.

Så får vi håpe at resten av oss mennesker ikke er like opptatte av å vise hvor lite vi trenger å markere kvinnedagen som disse to damene som vi kan lese om her i Oppdalingen: Vi trenger ikke kvinnedagen. Håpløst når mennesker med makt benytter seg av slike hersketeknikker for å minimalisere betydningen av kvinnedagen og kvinners rettigheter. Dette viser en total mangel på innsikt i historie og samfunn.

Det er vel lite som er endret i fra fjoråret når det gjelder kvinners situasjon og jeg vil derfor dele diktet som jeg skrev til min egen 8.mars markering i fjor. Diktet heter «RødstrømpeTrenden og meg»

IMG_1156
Rødstrømpene mine, varmer godt og har mange fine fargenyanser i seg.

«RødstrømpeTrenden og meg»

RødstrømpeTrenden og meg – tja – si det
Jeg ønsker jo bare å være i fred
Å slippe og delta i noen debatt
Å sitte her –  kose meg – dag eller natt

Ja – er det så viktig å være med her
Å kjempe og sloss for at kvinner i sær
Skal få et rettferdig og levende liv
Få slappe av – leve godt – rett på en hvil

Jeg tenker meg om – hva om alle som meg
Ja –  snudde seg bort – så en helt annen vei
Da ville jo verden blitt et tyranni
Der bare de sterke fikk noe å si

Er tiden vi lever i rettferdig – sann
Er kvinne nå likeverdig med mann
Vel – tror ikke det –  men jeg sier som så
At håpet det lever – for framtiden – nå