En Tidsoptimists hverdag, del 2

I fjor på denne tiden skrev jeg En tidsOptimists Hverdag om et, for meg da, nytt begrep, nemlig det å være en tidsoptimist. En tidsoptimist er, som jeg fortsatt forstår det, en som har all verdens tid og likevel kommer for seint. Eller en som har planlagt all verdens gjøremål og har all verdens tid til å gjøre alt dette på, for så å oppdage at tiden ikke strakk til for å rekke å gjøre alt det som var planlagt. Eller ei som hver morgen beregner alt for liten tid fra at hun står opp til hun skal være ute av døra på vei til jobb. Eller en som har det så innmari koselig på kvelden og utover natta at det virker som evigheter til det blir morgen og som derfor får like stort sjokk hver gang vekkeklokka ringer den påfølgende morgenen. Slike eksempler fins det nok like mange av som det finnes tidsoptimister. Det er bare fantasien som setter stopper for de ulike tidsoptimistenes livsutfordringer, antar jeg.

Og ja, man kan sikkert være en tidsoptimist også når det kommer til andre ting enn det som er de lystbetonte oppgavene, vil jeg tro. For eksempel når man har bestemt seg for at man skal rydde og vaske før man setter seg ned og skriver dikt også blir det bare tid til diktskriving.

Grunnen til at jeg kom på dette gamle blogginnlegget og ønsker å dele diktet «En TidsOptimists Hverdag» igjen er jo selvfølgelig den at jeg fortsatt sliter med de samme utfordringene som før som følge av det å være en tidsoptimist. Dette ble igjen så klart og tydelig i morges da jeg var på tur på jobb. Det var søndagsmorgen, alt for tidlig på mårran for meg og jeg var alt for sent ute, som vanlig, med hodet fullt av unnskyldninger. Unnskyldninger som var klare for å presenteres til den ventende nattevakta som sikkert bare lengtet etter senga og ønsket meg dit peppern gror og enda lenger unna, vil jeg tro. Jaja, jeg kom meg nå inn døra på jobb, akkurat presis og nattevakta fikk avløsning. Alt vel da antar jeg? For ja, en ting er sikkert, om begrepet tidsoptimist muligens var nytt for meg i fjor, så var nok dessverre ikke betydningen av begrepet nytt for meg, men det kan jo være en liten trøst i det å vite at vi er flere i samme båt?

IMG_0117
Våren er ingen tidsoptimist, den kommer når den skal, den.

Her kommer diktet «En TidsOptimists Hverdag» om en som ofte havner i tidsklemma.

En TidsOptimists Hverdag.

Så har jeg igjen falt for fristelsen, gitt
Har ventet for lenge og ting gikk for vidt
Så sitter jeg her, tida den gikk for fort
Jaja, akk o ve, er vel ganske fort gjort

Det har seg sånn, vet du, at jeg trodde det
At alt som jeg ville det rakk jeg få med
Tja, viser seg visst at det ikke er slik
men er jo forsåvisst opplevelsesrikt

Jeg regner på tiden, og planlegger godt
Ja, legger inn kosetid, mye og flott
Men, hva som blir feil, nei, det vet ikke jeg
For tida jeg satte av går i fra meg

Så satt jeg der travel da tida bort rant
I stress og i kav hele kosen forsvant
Tilbake er jeg, jaja, neste gang, klart
Da er jeg i tide, for jeg har erfart

En AprilsNarrs Bekjennelser, del 2

I dag er det som kjent 1.april. «Alle Narrers Dag» er vel også en flott tittel på denne dagen, synes nå jeg. En litt artig dag for de påkomne, de smarte av oss. De som kommer på intelligente aprilspøker som lurer oss andre og gjør at vi går fem på.

Jeg har ikke et sånt lure-gen i meg, dessverre. Min fantasi strekker ikke til for å komme på listige aprilspøker for å narre mine medmennesker. Jeg har kanskje nok med å narre meg selv? For er det ikke det vi mennesker oftest er best på, det å drive med selvbedrag? 

Min flotte fastlege siterte en gang Ibsen for meg da jeg var på legekontoret hos henne. «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske så tar du lykken fra ham med det samme». Ja, vi trenger kanskje livsløgnen vi mennesker? Livsløgnen hjelper oss vel  videre i livet eller hva?

 

12900214_10207649126884929_1475080942_n
Her har jeg tatt bilde på den måten at dobblethaka mi blir borte, strekk fram hodet og vips så ser det ut som jeg er slank.

I forbindelse med merkedagen 1. april, vil jeg igjen presentere ti aprilsnarrer eller livsløgner. Så får det være opp til leseren å vurdere om disse aprilspøk/livsløgnene har vært troverdige for meg eller ikke. Det må presiseres at i allefall jeg selv har gått på alle disse ti, blindt og ukritisk hver enenste gang jeg har kommet med dem ovenfor meg selv. Ja, så oppdager jeg jo lureriet eller selvbedraget i dem etterhvert.  

12919152_10207649133565096_1776458030_n
Her er vel mitt mest synlige fjes, uten livsløgner, kanskje? Har jeg virkelig så stor ei dobbelthake? Pinlig.

Her kommer en oversikt over ti av mine aprilsnarrer, rekkefølgen er uvesentlig.

En AprilsNarrs Bekjennelser

 

Den første spøk jeg dro engang var det å skulle trimme

Hver dag  jeg skulle ut å gå, for formen min og finne

 

 Den andre spøken var det at jeg skulle spise sunt

Og sunnheten den skulle vare hele året rundt

 

Den tredje spøken var å ikke surfe sånn på nettet

Ja, passe på at alt var bra så ingen gikk fra vettet

 

Den fjerde spøken var den om å komme meg til køys

Og ikke sitte oppe for å holde på med tøys

 

Den femte spøk var viktig, ikke kjøre alt for fort

Men passe meg for gasspedalen, hmm,  tro om det er gjort

 

Den sjette spøk den handlet om å ikke bli så sår

Om du sa noe slemt til meg, jeg reiser meg og går

 

 Den sjuende var vanskelig å komme på, fordi

Den handlet om å våkne opp før formiddag, rundt ti

 

Den åttende av spøkene var artig, syntes jeg 

Den handler om at jeg skal være snillere med meg

 

Den niende er vanskelig, men må jo være med

Den handler om misunnelsen jeg ikke ønsker se

 

 Den tiende i rekken spøker er om mulig riktig

Den handler om at kjærligheten er det som er viktig




://blogglisten.no/blogg//ellenagnete.com/»>Blogglistenhits