Du store tid, 50 år…

Nå har jeg rundet 50 år, det er jammen en anseelig alder å komme opp i.  Å være 50 år er ganske så masse, egentlig. Men alt er jo relativt og jeg husker på dama på 90 som kalte mannen på 60 for en ungdom og ba han om å huske på det at han enda var ung og hadde livet foran seg.

Jeg lurer på hva jeg har i vente, alle sier jo det er så flott å bli 50, man blir eldre og klokere, får mer livserfaring og blir et mer selvstendig menneske. Jeg måtte derfor sjekke diverse nettsteder om hva de sier om det å bli 50, det å nå middagshøyden i livet, som det visst også kalles. For så vidt et interessant og lærerikt tema det å sjekke damer og alder på nettet. Jeg fant snart ut at det viktigste med å bli 50, i alle fall for kvinner, er å se ung ut. Vi skal helst være MILF-ere, Mother(s) I’d Like to Fuck -ere hele hurven. (Ja, jeg vet at jeg skal være kritisk til Wikipedia som kilde, men av og til må det være lov, da). Begrepet MILF er gjort kjent gjennom 90-talls filmen Amerikan Pie der unge gutter faller for eldre damer. MEN, de eldre damene ser i grunnen ut som ganske unge damer da, det eneste som er forskjellen er visstnok alderen. Nok om MILF-ere nå. Her er forresten et bilde av ei godt voksen dame som også er 50 år i år. I mars 2016 tok hun hobbysvømmingen ett skritt videre ved å svømme over Malakkastredet mellom øya Sumatra og Malayahalvøya i Sørøstasia. Om jeg bare hadde kunnet komme på hva jeg gjorde i mars i år.

Jeg tipper at hverken svømmerinnen eller de feiende, flotte 50 års damene som kommer opp når jeg søker på kvinner og 50 år har noen av mine små eller store problemer knyttet til helse, vekt og annet smårusk i maskineriet. La oss f.eks ta for oss snorking som fenomen. Det kommer som kjent fra bl.a. overvekt, alkoholinntak, fet mat osv, osv. Snorking er en av mine mange lyter, en mer irriterende lyte, faktisk. Det ødelegger søvnkvaliteten min og gjør meg ofte både trøtt og uopplagt. Jeg ble derfor for noen år siden henvist til «snorkeutredning» av min lege. Det første som møtte meg var en tjukkas av en sykepleier, som sa at jeg, i lag med han så godt ut og nok kom til å snorke mindre om jeg gikk ned i vekt. Så gjorde jeg det da, gikk ned i vekt, men snorkinga ble jo ikke borte av den grunn. Så etter mange år i snorkefengsel bestemte jeg meg for å besøke apoteket for hjelp. Jeg dro der i fra med både snorkeplaster og snorkespray, mange 100-lapper fattigere, og tenkte at NÅ er natta reddet. Jeg gikk fornøyd og blid til sengs, full av snorkespray og med plaster over nesen. Jeg jeg følte meg som en nyoperert FrognerFrue som hadde lidd seg igjennom en av mange skjønnhetsopperasjoner for å få litt penere nese. Snakker om å bli bondefanget. Men jeg kommer likevel til å bruke opp både plaster og spray da jeg er oppdratt til å ikke kaste noe.

13552692_10208318640302346_824848060_n
Dette er ikke et skritt i mot den evige kamp mot årene, ikke noe skjønnhetsoperasjonsplaster for å fikse på en eventuell misformet og selvtillitsødeleggende nese, men mitt forsøk på å teste ut smorkeplasterets vidunderlige og oppskrytte effekt.

Hva ellers kan jeg ha i vente som nyslått 50-åring, foruten et evig jag etter å se yngre og penere ut? Det er vel ikke noen enkel fasit på det, antar jeg. Ettersom jeg allerede har tapt kampen mot årene, kiloene, rynkene og alt det andre som følger med det å bli 50, får jeg velge ut det som er viktigst for meg. Det som gjør meg fornøyd og ikke det som aviser, blader og andre mennesker synes er viktig for meg å gjøre eller å ikke gjøre, å være eller å ikke være. Så får jeg heller trøste meg med at det i bladet Tara står en artikkel om at det er hot å være gammel.  

I anledning dagen min har jeg skrevet et lite 50-års dikt som heter «Oppsummering»

Oppsummering

Mitt første tiår var fylt av lek

Av masse latter og mye pek

Mitt andre tiår var opp og ned

mot voksne dager kom sorgen med

Det tredje tiår så travelt var

Med unger små og full jobb jeg har 

Det fjerde tiåret så som så

humør som vakler, må passe på

Det femte tiår har nå tatt slutt

jeg roper høyt ut en stor salutt

Om badetøyets skam, ukeblader og utilstrekkelighet

Jeg så en artikkel her om dagen, på Facebook så klart, i fra bladet Tara, Norges beste 40+ magasin, som det titulerer seg som. Artikkelen omhandlet hvordan jeg skal bli både trenet og slank hvis jeg følger de enkle og lettfattelige rådene som presenteres her. Dagen etter kom det opp nok et Tara-artikkelråd om hvordan jeg skulle bli kvitt grevinnehenget med tre enkle øvelser. Den tredje dagen dukket det opp en artikkel i fra det samme magasinet om hvordan trene hele kroppen på 10 minutter. Så satt jeg der da, i sofaen og skummet artikler i fra dette vidunder-magasinet om hvordan jeg skulle bli den beste utgaven av meg selv, ytre sett, altså. Hvordan jeg skulle gå ned i vekt, trene mer og rett for min aldersgruppe, kvinne 40+, samt hva jeg skulle spise og når og hvordan dette skulle foregå. Samtidig så presenteres det for meg hva jeg skal ha på meg som framhever mine beste sider og hvilke fargeregler for hår som gjelder for kvinner i min aldersgruppe. For det må du huske på om du farger håret ditt at det er fargeregler ute og går og du må for all del ikke gå i den fella at du farger håret likedan når du er 40+ som da du var rundt 20. Eller for den del, gjøre noen av disse hårtabbene som gjør deg eldre, altså f.eks det å ha den samme hårfrisyren i mer enn et år, eller den enda mer utilgivelige synden det er å farge håret for mørkt. Alle disse artiklene er skrevet med ett for øyet, å få meg til å se så ung, fresh og sprek ut som mulig.

Ja, og nå vet jeg jo også, etter å ha lest, eller rettere sagt, sett overskriften på en artikkel om Vendela Supermodel inne på Tara sine nettisider, at det er greit å gå i badedrakt selv om man er 49 år, for det sier Vendela. Og når ho sier at ho synes det er greit å gå i badedrakt, ja, så må det vel være greit for meg og, eller? For vi er jo like gamle, Vendela og jeg.

IMG_4615
Vendela og jeg har det til felles at vi begge er 49 år og liker å bade. Og da må vi altså gå i badetøy tross vår høye alder. Det kan vel sies at Vendela nok har et større utvalg badetøy å velge i enn jeg, kanskje?

Det er i grunnen mye flott lesestoff i et blad som Tara, bladet som er skreddersydd for kvinner over 40. Dette spesielt om du er interessert i dyre reiser, skjønnhetsstoff og helsetips. Ja, og så er jo alt dette lesestoffet selvfølgelig krydret med lekre bilder av flotte 40+ damer som nok oftest både bruker rett farge for håret samt at de følger bladets retningslinjer med tanke på både rett trening, kosthold og make up tilpasset alder. Hvis du, som jeg, ikke er helt inne på dette med skjønnhetstips, makeup og hårstyling, ikke riktig har talent for det estetiske med sminke og hår, ja da møter du på et problem innenfor denne glaserte vedens verdisystem. For hvordan skal du da klare å passe inn?  Ikke vet jeg, men vil likevel komme med et enkelt, lite og lettfattelig tips, bruk solbriller. Ved at du bruker solbriller bestandig er det jo ingen som ser din tilkortkommethet når det gjelder manglende eller ufullstendig makeup.

IMG_4402
Bruk solbriller så vil det ikke vises at du har manglende eller uperfekt stylet makeup.

Disse evige dilemmane i livet, de som omhandler det å måle vellykkethet ut i fra hvor mye jeg trener, hva jeg veier eller hva jeg spiser/ikke spiser eller hvor jeg reiser på ferie hen, disse dilemmaene er med på å styre hverdagen for mange av oss. Når dette legges til grunn for hvordan jeg har det med meg selv møter jeg på mange vansker og kan oppleve tilkortkommenhet. Om jeg så bestreber meg for å legge slike normer til grunn for hvordan jeg skal ha det med meg selv, ja, så fører det vel ofte til forvirring, triste tanker og usikkerhet. For hvis jeg skal følge ukebladenes oppskrift på lykke så møter jeg jo bare motstridende og ulike oppskrifter på hvordan jeg skal leve alt etter hvilket blad jeg leser. Når målet mitt er å lykkes i livet, så har jeg valget mellom å følge oppskriften i fra den glaserte presse kontra min egen oppskrift på hvordan jeg vil eller skal leve mitt liv. Så må jeg tillate meg å feile på veien og ikke falle helt sammen om ting ikke blir som det skulle hver gang.

IMG_2897
Denne karen står fram med hele sin prakt og styres ikke av ytre press, skam eller andres forventniger.

Jeg vil presentere diktet Skammens Apostel for å illustrere noen av disse evige dilemmaene og hva de gjør med meg.

Skammens Apostel

Skammens Apostel han er her igjen

Kommer og truer og er ingen venn

Selv om jeg sier til han – han må gå

Flirer han bare og presser seg på

fjåpæ

Skammens Apostel han jobber så hardt

trenger ei hvile –  nei –  han har full fart

Presser seg på – han mange med seg

Skammens Apostler på jakt etter meg