Om Raushet og indre dialog.

Den 10. oktober er det Verdensdagen for psykisk helse.  Mental Helse jobber kontinuerlig for åpenhet rundt psykisk helse og har i år valgt tema Raushet. Fokuset i år er hvordan raushet kan gi bedre psykisk helse.  Vi forutsetter kanskje at alle vet hva raushet er, men kanskje det kan være greit med en liten definisjon?  Jeg velger meg Kathrine Aspås ord om raushet, for det hun skriver om raushet er så klokt og fint.

Raushet er å unne andre suksess.

Raushet er å våge åpenhet.

Raushet er å lytte til andre.

Raushet er å våge å feile.

Raushet er å tillate andre å feile.

Raushet er å hjelpe andre.

Raushet er å ta et skritt tilbake før vi dømmer andre.

Raushet er å tilgi oss selv – og andre.

Raushet er å konfrontere med vennlighet.

Raushet er å sette grenser med vennlighet.

Raushet er å takke vennlig nei til det som ikke gir oss glede.

 

Sånn kan altså raushet forstås. Fine ord der.

 

fullsizeoutput_3745
Naturen deler raust ut av sine vakre farger og her er det dobblet opp med to regnbuer.

 

Det er fint og bra det å være raus mot andre, da blir man sett på som en ressursperson og også sett på som positiv og god. Når man er raus er man en hedersmann/kvinne, man er «heil ved» og et samfunnsnyttig menneske. Ja, det er fine egenskaper å ha det.

Men jeg ønsker at vi også har litt mer fokus på det å være raus mot seg selv. Det å godta seg selv fullt ut og ikke strebe etter umulige idealer er et vanskelig kunststykke. Den indre dialogen vi mennesker har med oss selv er ofte både skremmende negativ, selvbildeødeleggende og destruktiv i all sin strenge moral og kritikk. Vi snakker oss selv ned på så mange måter. Vi er for tykke, for late, ser for mye på tv, spiser for usunt, sover for mye, sover for lite, drikker for mye, trener for lite, er for dumme, for redde, for feige, for uinteressante osv osv. Listen over mulige negative tanker som man kan ha om seg selv er utømmelig. Vi streber etter noe som vi aldri kan klare å oppnå. For vi kan jo alltid forbedre oss mer og yte mer sier den indre dialogen. Vi kan alltid strebe mer, bli tynnere, sprekere og jobbe enda mer. Det er trist å tenke på at vi har det sånn i oss selv mer eller mindre, alle sammen, at vi har en eller flere indre stemmer som kritiserer, nedvurderer og snakker oss selv ned på en sånn destruktiv måte. Det ville vært utrolig befriende for oss mennesker om vi greide å begynne med å være mer rause overfor oss selv. Kvitte oss med den uendelig lange rekken med usunne forventninger som vi har på egne vegne. Disse forventningene som ofte gjør det umulig for oss å bli fornøyde med oss selv og vårt eget liv.

Første skritt til å lykkes med denne oppgaven kan jo være å kjenne etter hvem sine forventninger det er som gir seg til kjenne som vår indre kritiker? Kanskje det faktisk ikke er våre egne forventninger til oss selv som driver og kverner rundt i hodet på oss? Kanskje det er en lærers, mors, fars, bestefars, kollegaers, sjefens eller noen andres forventninger som vi har adoptert og gjort til våre egne? Kanskje vi har mange forskjellige menneskers forventninger som vi forsøker å leve opp til? Da kan jo livet bli ganske så vanskelig. For hvordan skal vi greie et sånt kunststykke å tilfredsstille de mange forskjellige menneskenes ulike forventninger til oss? Hvis vi har det sånn, blir det ofte kollisjon og uro som resultat, og vi styres ikke av vår egen frie vilje lenger. Vi lar oss styre av andres forventninger og krav uten helt å forstå at det er det som skjer.

Utfordrende tanker dette, men raushet mot oss selv kan vi trene på å praktisere hele livet, for alltid møter vi på situasjoner der vi kunne gjort ting annerledes. Men ofte ser vi kanskje dette med etterpåklokskapens briller.

Tips til den som vil lære mer om dette er å se inn på disse sidene om IoPT (Identitetsorientert Psykotraume teori og terapi) eller komme på en gratiskveld eller et helgekurs hos God Nok med IoPT

Jeg vil avslutte med et dikt som heter Min Drøm, som handler om det å være seg selv. 

 Min Drøm

Sjå førr deg ei stjærnæ – der aillteng e bra

 Sjå førr deg ein klode – den som du vell ha

 Sjå førr deg ein værdn – der aill kuinn få gå

 Sjå førr deg ei framti – der ingen ska må

 opræ

Sjå førr deg den stjærnæ – du egentle e

 Sjå førr deg den klodn – som e me på det  

 Sjå førr deg den værdn – som lar deg få va

 I noti og framti – tell live sei ja

 pårkg@å

Eg vell at du ser på deg sjøl – det du har 

 Eg vell at du finn i deg sjøl – dennæ svar

 Eg vell at du slutt me å snakk deg sjøl ne

 Eg ber deg – pass på deg sjøl – vekti e det. 

 

6 kommentarer om “Om Raushet og indre dialog.”

  1. Du skriver så godt og viktig om å være raus mot seg selv – det er lett å glemme oppi all omsorgen og kjærligheten vi hele tiden skal vise for andre ❤

    Liker

  2. Du skriv så utrulig bra , og du får frem veldig mye viktig her, som betyr så mye for mennesker . Jeg har fulgt med deg her, og jeg beundrer at du har et slikt livssyn. Du er tøff og du er ikke redd for å si din mening…Du er deg selv! Skulle ønske det var flere som deg ❤ Mvh fast følger som første gang kommentere 😉 Anonym

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s