Kategoriarkiv: Mine dikt

En AprilsNarrs Bekjennelser, del 2

I dag er det som kjent 1.april. «Alle Narrers Dag» er vel også en flott tittel på denne dagen, synes nå jeg. En litt artig dag for de påkomne, de smarte av oss. De som kommer på intelligente aprilspøker som lurer oss andre og gjør at vi går fem på.

Jeg har ikke et sånt lure-gen i meg, dessverre. Min fantasi strekker ikke til for å komme på listige aprilspøker for å narre mine medmennesker. Jeg har kanskje nok med å narre meg selv? For er det ikke det vi mennesker oftest er best på, det å drive med selvbedrag? 

Min flotte fastlege siterte en gang Ibsen for meg da jeg var på legekontoret hos henne. «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske så tar du lykken fra ham med det samme». Ja, vi trenger kanskje livsløgnen vi mennesker? Livsløgnen hjelper oss vel  videre i livet eller hva?

 

12900214_10207649126884929_1475080942_n
Her har jeg tatt bilde på den måten at dobblethaka mi blir borte, strekk fram hodet og vips så ser det ut som jeg er slank.

I forbindelse med merkedagen 1. april, vil jeg igjen presentere ti aprilsnarrer eller livsløgner. Så får det være opp til leseren å vurdere om disse aprilspøk/livsløgnene har vært troverdige for meg eller ikke. Det må presiseres at i allefall jeg selv har gått på alle disse ti, blindt og ukritisk hver enenste gang jeg har kommet med dem ovenfor meg selv. Ja, så oppdager jeg jo lureriet eller selvbedraget i dem etterhvert.  

12919152_10207649133565096_1776458030_n
Her er vel mitt mest synlige fjes, uten livsløgner, kanskje? Har jeg virkelig så stor ei dobbelthake? Pinlig.

Her kommer en oversikt over ti av mine aprilsnarrer, rekkefølgen er uvesentlig.

En AprilsNarrs Bekjennelser

 

Den første spøk jeg dro engang var det å skulle trimme

Hver dag  jeg skulle ut å gå, for formen min og finne

 

 Den andre spøken var det at jeg skulle spise sunt

Og sunnheten den skulle vare hele året rundt

 

Den tredje spøken var å ikke surfe sånn på nettet

Ja, passe på at alt var bra så ingen gikk fra vettet

 

Den fjerde spøken var den om å komme meg til køys

Og ikke sitte oppe for å holde på med tøys

 

Den femte spøk var viktig, ikke kjøre alt for fort

Men passe meg for gasspedalen, hmm,  tro om det er gjort

 

Den sjette spøk den handlet om å ikke bli så sår

Om du sa noe slemt til meg, jeg reiser meg og går

 

 Den sjuende var vanskelig å komme på, fordi

Den handlet om å våkne opp før formiddag, rundt ti

 

Den åttende av spøkene var artig, syntes jeg 

Den handler om at jeg skal være snillere med meg

 

Den niende er vanskelig, men må jo være med

Den handler om misunnelsen jeg ikke ønsker se

 

 Den tiende i rekken spøker er om mulig riktig

Den handler om at kjærligheten er det som er viktig




://blogglisten.no/blogg//ellenagnete.com/»>Blogglistenhits

Den Bipolare Verden og Jeg, del 2.

Den 30. mars er Verdens Bipolardag. I den forbindelse vil jeg dele noen tanker om det å leve som pårørende til mennesker med bipolare lidelser. Noen av tankene har jeg delt før, andre ikke. Jeg regner meg selv som litt av en ekspert på området pårørende og mennesker med bipolare lidelser da jeg har levd i lag med mennesker med bipolare lidelser i snart 30 år. Ekspert på området betyr ikke at jeg på noen som helst måte er utlært. Jeg lærer hele tiden nye ting om både mennesker med bipolar lidelse og om meg selv.

Det å leve i lag med et menneske med bipolar lidelse oppleves som utfordrende. Akkurat like utfordrende som det å leve i lag med et hvilket som helst annet menneske, antar jeg. For det å leve i lag med andre gir oss forskjellige utfordringer, uavhengig av hvilke diagnoser vi har eller ikke har fått. Ja, selv du som ikke har noen kjente diagnoser kan nok til tider være utfordrende å leve i lag med.

IMG_0079
Arvid og Åshild. To mennesker med bipolar lidelse. Lite visste vi den gang om hva som ventet oss videre i livet, både på godt og på ondt.

Nå er det jo selvfølgelig slik at utfordringene med å leve i lag med mennesker med bipolar lidelse er forskjellige. Dette avhenger av sinnstilstanden til disse, så klart, men ikke minst min egen sinnstilstand. Det som er viktigst for meg og mange med meg, er å finne egenverdi uavhengig av omgivelsene. Det at vi klarer å stå i oss selv når det blåser som verst rundt ørene det er både essensielt og livsnødvendig.

Ellers så er det viktig å ha forkus på det som fungerer og å akseptere våre ulikheter og forskjeller. Nå er det slik i mitt liv at jeg ikke er skapt for fart og fullt kjør. Om jeg går i den fella og deltar i «Hypomani»-rushet, ja så blir jeg sliten og deprimert. Så det jeg trenger å trene mest på er å sette grenser for meg selv sånn at jeg ikke skal bli så sliten. Det er derfor viktig for meg å kjenne min egen begrensning og akseptere at andre i familien, spesielt når de er i hypomani-rushet, eller i farta, har et annet aktivitetsnivå enn meg. Denne grensesettingen kan være en utfordrende aktivitet å praktisere for meg da det ofte ikke går så fort i mitt hode som det kan gjøre i hodet til et menneske med hypomani.

Jeg er et menneske med et stort behov for ro og fred, jeg er introvert og trenger masse tid for meg selv. Her er link til et blogginnlegg om introverte som jeg skrev da det var  World Introvert Day, 2. januar. Glad for å oppleve at jeg også har en egen dag, ikke bare mennesker med Bipolare lidelser.

Det viktigste er  å ha stor toleranse for hverandre, dette gjelder så klart begge veier. Det å leve i lag med mennesker med bipolar lidelse er utfordrende, spennende og uforutsigbart, akkurat slik som selve livet er. Det er iallefall ett som er sikkert, kjedelig, nei det er det ikke.

12894526_10154036818551501_381828600_o
Arvid og Åshild tuller med snapchat og maskebytte, men er vel uansett de samme innvendig om de bytter masker?
Jeg vil avslutte med et dikt jeg skrev til Verdens Bipolardag i fjor. Diktet heter «Den Bipolare  Veden og jeg».

Den Bipolare Verden og Jeg 

 

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

Å leve i hypomaniens berusende fest

Eller depresjonens knugende pest

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

Å kjenne på depresjonens knugende pest

Eller hypomaniens berusende fest

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

 

Jeg vet ikke hva som skremmer meg mest

Når tanken den raser omkring som på fest

Eller tanken som sinker og knuger, som pest

Jeg vet ikke hva som skremmer meg mest

Jeg vet bare hva som gleder meg så

At tiden er rolig og tanken er nå

At ting ikke stresses mens tiden får gå

Jeg vet bare hva som gleder meg så

 

Jeg vet bare det, depresjonen går lei

Jeg vet også det, at mani går sin vei

Jeg vet det, for jeg har sett begge i sving

Og opplevd de rareste, fineste ting

Om kvinnedagen og røde strømper

I dag er det 8. mars, Den internasjonale kvinnedagen. Denne dagen har nå eksistert som symbol i 106 år. Tenk det, 106 år, lang tid, det. Dette er en dag som de fleste av oss har et slags forhold til. Fra latterliggjøring i fra de som ikke synes det trengs å ha en egen kvinnedag til de som mener at dette er en dag som er både viktig og nødvendig.

Rødstrømpene mine er noe slitte og bærer preg av mye bruk, men fungerer fortsatt som de skal. De symboliserer kraft, styrke og rett til å styre eget liv. Mitt mål for neste år er å ikke akseptere urettferdighet, utnytting, misbruk og latterliggjøring av noen kvinner, barn eller for den del store, sterke menn.

Så får vi håpe at resten av oss mennesker ikke er like opptatte av å vise hvor lite vi trenger å markere kvinnedagen som disse to damene som vi kan lese om her i Oppdalingen: Vi trenger ikke kvinnedagen. Håpløst når mennesker med makt benytter seg av slike hersketeknikker for å minimalisere betydningen av kvinnedagen og kvinners rettigheter. Dette viser en total mangel på innsikt i historie og samfunn.

Det er vel lite som er endret i fra fjoråret når det gjelder kvinners situasjon og jeg vil derfor dele diktet som jeg skrev til min egen 8.mars markering i fjor. Diktet heter «RødstrømpeTrenden og meg»

IMG_1156
Rødstrømpene mine, varmer godt og har mange fine fargenyanser i seg.

«RødstrømpeTrenden og meg»

RødstrømpeTrenden og meg – tja – si det
Jeg ønsker jo bare å være i fred
Å slippe og delta i noen debatt
Å sitte her –  kose meg – dag eller natt

Ja – er det så viktig å være med her
Å kjempe og sloss for at kvinner i sær
Skal få et rettferdig og levende liv
Få slappe av – leve godt – rett på en hvil

Jeg tenker meg om – hva om alle som meg
Ja –  snudde seg bort – så en helt annen vei
Da ville jo verden blitt et tyranni
Der bare de sterke fikk noe å si

Er tiden vi lever i rettferdig – sann
Er kvinne nå likeverdig med mann
Vel – tror ikke det –  men jeg sier som så
At håpet det lever – for framtiden – nå

Odins vikinger på vandring – en komedie med triste aspekter.

Leser i VG at «Soldiers of Odin« patruljerer gatene for første gang i Norge. Denne gruppa er ei selvutnevnt vaktgruppe som har som målsetning at gatene skal gjøres trygge for alle. Gruppa er kledt i like hettejakker med norsk flagg og vikinghjelm på ryggen.  De sier selv at de ønsker å opprettholde ro og orden uavhengig av religion og hudfarge. De underliggende motiver er likevel ikke vanskelige å få øye på, med medlemmer fra det høyreekstreme miljøet som er, som de selv sier det,  klare til å forsvare seg om det skulle komme noen fra SOS Rasisme eller lignende for å møte dem. De har i tillegg hentet navnet sitt fra en høyreekstrem gruppering i Finland.

IMG_3418
På vandring, unnskyld til dere snille nabosauer for at dere brukes i en illustrasjon over høyreekstreme grupperinger.

Paradokser i fleng her, altså. En gjeng med mennesker går rundt i gatene for å «passe» på at alt går som det skal på natterstid, men håpet er tydeligvis at det skal komme noen og protestere slik at de får «trent». Trent, ja på hva? Sloss? Ikke vet jeg, men det er jo nærliggende å tro at de håper på en slosskamp.

Denne grupperingen kan vel ikke kalles annet enn borgervern? Borgervern som fenomen er historisk satt i sammenheng med svakt politi og politiske trusler, og er faktisk forbudt ved lov i Norge, dette i følge politiloven.

La oss se litt på vikingene i et historisk perspektiv, lykkejegere av rang som de var, drevet av et umettelig begjær etter skatter og annen manns eiendom. Med deres trang til å invadere andre land, steder, folkegrupper og kulturer, plyndre, drepe og voldta for fote, utøve et så stort og overveldende skrekkscernario overfor andre mennesker at de ble traumatiserte for alltid, så er det med undring og ikke så rent liten overraskelse jeg ser på denne gruppen med gatevoktere. Denne gruppen forfekter en historie og et gudsideal som står for invasjon av andre kulturer, land og folk, de idoliserer vikingene og deres handlinger, skremmende, spør du meg.

Denne gruppen og disse menneskene har visst glemt både historien og sluttet å tenke, kan det virke som. Tanken og minnet hos disse er i alle fall ikke som hos Odins to skuldersittende ravner, Hugin og Munin, hvis navn faktisk betyr tanken og minnet. De to ravnene brukte sitt falkeblikk til å hjelpe Odin slik at han ble den klokeste og mest kunnskapsrike guden av dem alle. Tenk om vi alle hadde fått en slik hjelp fra våre egne Huginer og Muniner. En hjelp som gav oss ny innsikt ut over den vi allerede har. Kanskje vi da hadde greid å fått et litt annerledes perspektiv på livet vårt og muligens sett livet i et litt større perspektiv enn bare til vårt eget, begrensede Vallhall?

IMG_3981
Fine ord lyser i mot oss på en fotballbane, ord  om fairplay og respekt, og det er vel det vi ønsker oss alle, ikke sant?

Må presentere et dikt om nasjonalisme og egoisme i denne sammenheng, diktet heter «Alt er mitt».

 Alt er mitt

Det er mitt, sa den ene og slo seg på brystet

For jeg er

Den største og sterkeste her

Jeg vil ikke ha deg

Jeg vil ikke la deg

Få være her

Ha deg vekk

La oss i fred

pfoko 

Hør på meg, sa den andre, mer ilter i blikket

For jeg er

Den klokeste, viseste her

Jeg vil ikke se deg

Jeg vil ikke be deg

Du er ikke

ønsket her

La oss i fred

Kofferten i gangen

Så var dagen der, ferien var slutt og kofferten var pakket. Den hadde stått ferdig pakket i gangen fra kvelden i forveien. Stor, svart og dyster står den som et monument over tiden som er over. Tiden som gikk så alt for fort og som bare plutselig ikke lenger er mer.

IMG_3954
En koffert i gangen bærer bud om så mye, alt etter hvem sin det er og hvor den er på vei.

Hvor mange ganger i årene som ligger foran oss kommer den til å stå slik ferdigpakket i gangen? Slike tanker kommer på sånne koffert-dager. Det er noe så endelig med en ferdigpakket koffert. Den kan skjule ulike forventninger som glede, spenning eller sorg. Eller som i dette tilfellet, for oss som foreldre i alle fall, svunne tider, en barndom som er ugjenkallelig forbi og for alltid vil være ute av rekkevidde.

Ja, og så vet vi jo at en ferdigpakket koffert i en gang er et symbol på adskillelse og nye opplevelser. Adskillelse for kortere eller lengre tid. Ja, for alltid når kofferten står der, ferdig pakket i gangen, er det noen som reiser, som forlater og som blir borte. De nye opplevelsene omkring kofferten avhenger så klart av om du er den som er igjen eller den som reiser.

En koffert i en gang er i alle fall et sterkt signal på endring. Noe som har vært er over og da kommer det noe nytt inn i stedet. For alltid ved en slutt er det en ny begynnelse. Så gjelder det bare å finne tråden, den som viser oss hvor begynnelsen på det nye er. Aller helst den røde tråden, kanskje den fører til den røde kofferten med håp om nye møter?

IMG_3955
En ferdig pakket koffert i en gang kan også være flyt opp med glede og undring. Glede over det som kommer og undring over hvordan det kommer til å bli, kanskje.

 

Her passer det med et lite koffertdikt som avslutning.

 

Kofferten i gangen

For tidlig, så visste du godt

At kofferten, skulle ha stått 

Et helt annet sted

Stått helt, helt i fred

En tanke kom fram, ja, så smått

dkoe 

Om kofferten ikke var til

Jeg tror faktisk det at jeg vil

Få kofferten bort

Må se få det gjort

For kofferten spiller et spill

De introvertes dag.

I dag, 2. januar, er World Introvert Day leser jeg på nettet. De introvertes dag, altså. Introvert er et annet ord for å være innadvent og er altså det motsatte av å være ekstrovert eller utadvent. Å være introvert betyr bl.a at man:

  • Trives godt i eget selskap
  • Foretrekker samtaler med få framfor gruppesamtaler
  • Jobber helst alene framfor gruppearbeid
  • Uttrykker seg best skriftlig
  • Ikke liker konflikter
  • Foretrekker dype samtaler framfor småprat 
  • Beskrives som lavmælt eller rolig
  • Føles tom for energi etter å ha vært i lag med masse folk selv om det har vært hyggelig
  • Lar anrop ofte gå til telefonsvarer
IMG_2859
Som introvert trives jeg i mitt eget selskap og synes det er flott å treffe på sånne vakre trær.

Jeg tok en test for å sjekke om jeg var introvert og hvor introvert jeg eventuelt var og fikk 17 av 19 ja på denne testen. Det vil si at jeg er klart introvert i følge testsvaret. De to spørsmålene jeg ikke svarte ja på var om jeg blir beskrevet som lavmælt og rolig og om jeg pleier å tenke før jeg snakker. På disse to spørsmålene er jeg helt utenfor rammen for å være introvert. Jeg blir ikke akkurat beskrevet som en rolig og lavmælt person av andre og jeg sier ofte ting uten å tenke meg om.

Her er link til testen: 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ikke-trist-eller-sar_-bare-litt-stille-7675623.html

Så flott da, at det er en egen dag for oss introverte, for alle andre dager i året er visst de ekstrovertes dag. For det er jo de ekstroverte egenskapene som blir dyrket og sett på som de egenskapene som er mest nyttige, viktige og riktige å ha for mennesker i et samfunn? Jaja, det er ikke noe jeg kan gjøre ved det.

Nå passer det med et lite dikt om introverte og ekstroverte og de utfordringer og gleder som finnes ved å eksistere i lag, kanskje?

I lag

Sammen, i lag, vi kan leve og lære

Sammen, i lag, vi kan kjenne på det

ingenting farlig, om vi bare godtar

vi er forskjellige, men vi er med 

Om nyttår, løfter og kanskje noen nyttårsløgner?

 

Nyttårsaften, en dag for ettertenksomhet og undring, men også tida for for løfteinngåelser, avtaler med seg selv og optimisme på vegne av egne planer.

 

I forbindelse med denne merkedagen vil jeg derfor presentere en rekke med nyttårsløfter som jeg i løpet av årene har satt meg. Så får det være opp til leseren å vurdere om disse nyttårsløftene har vært troverdige eller ikke. Det må presiseres at i allefall jeg selv har hatt tro på alle disse løftene, blindt og ukritisk, for så å oppdage lureriet og selvbedraget som skjules i de etterhvert. 

IMG_2476
Så må vi huske på at en annen fare er å ikke gjøre noe, om vi mislykkes med et løfte kan vi gjøre et nytt forsøk senere.

Her kommer en oversikt over noen av mine nyttårsløfter, eller kanskje jeg heller burde si nyttårsløgner? Rekkefølgen er uvesentlig og uinteressant, det er ingen prioriteringer her. Alle løftene er like viktige eller uviktige. Nyttårsøftene er ganske så allmenne så alle finner nok et eller flere løfter som passer.

 

De ti Nyttårsløfter for viderekomne

 

Det første løfte var det at jeg skulle ut og trimme

Hver dag  jeg skulle ut å gå, for formen min og finne

 

Det andre  løftet var det at jeg skulle spise sunt

Og sunnheten den skulle vare hele året rundt

 

Det tredje løftet var å ikke surfe sånn på nettet

Ja, passe på at alt var bra så ingen gikk fra vettet

 

Det fjerde løftet  var det om å komme meg til køys

Og ikke sitte oppe for å holde på med tøys

 

Den femte løfte det var viktig, ikke kjøre alt for fort

Men passe meg for gasspedalen, hmm, se det må jeg få gjort

 

Det sjette løftet handlet om å ikke bli så sår

Om du sa noe slemt til meg, jeg reiser meg og går

 

Det sjuende var vanskelig å mestre, ja, fordi

Det handlet om å våkne opp før formiddag, rundt ti

 

Det åttende av løftene var artig, syntes jeg

Den handler om at jeg skal være snillere med meg

 

Det niende er vanskelig, men må jo være med

Det handler om misunnelsen jeg ikke ønsker se

 

Det tiende i rekken løfter  det er veldig riktig

Det handler om at kjærligheten er det som er viktig