Kategoriarkiv: Politikk

Om begravelser, hersketeknikker og prioriteringer

Det å holde på med kreative uttrykk gjør noe med mennesket. Det er i det kreative uttrykket vi finner tak i vår lidenskap. Nå er det mange måter å være kreativ på, det vet vi jo alle. Ingen uttrykk er bedre enn noe annet uttrykk, de er bare forskjellige. Jeg skriver for eksempel dikt fortere enn andre bytter dekk, uten at det er noen vits i å kunne det da.

Ja, som følge av mine skriverier er jeg blitt dratt inn i et spennende univers fullt opp av det uforutsette og med stor grad av uforutsigbarhet. Det er lite som gjør meg så glad som når jeg får et skriveoppdrag, det være seg en sang-tekst, dikt, monolog o.l.

Men som følge av mine skriverier har det også dukket opp ukoselige og triste erfaringer. Det jeg kan oppleve når jeg møter noen menneskers reaksjoner, eller skal jeg si «ikke reaksjoner» på det som jeg holder på med er bl.a dette:

  • Usynliggjøring/ignorering
  • Latterliggjøring
  • Fordømmelse 
  • Påføring av skyld og skam   

De som er kjent med det politiske språket vet at disse punktene kalles hersketeknikker. Det finnes flere av disse teknikkene, så klart og jeg er fullstendig klar over at jeg selv bruker mange hersketeknikker gjennom å skrive dette blogginnlegget.

Opplevelsen av å bli møtt med hersketeknikker er ikke god. Det er sårende, trist og uverdig. Jeg har til dels lært meg å leve med dette, men synes det er ufattelig trist at det jeg står for og er opptatt av betyr så lite for enkelte.

Jeg vil på vegne av oss som opplever slike situasjoner herved erklære at Jante Husmannsånd er død og begravet. Det skjedde under fredelige former i dag. Begravelsen fant sted under ei fin lita bjørk på Gammalskola i Brygfjelddalen. Seremonien gikk greit, det var ingen sørgende å se i gravfølget og jeg var både prest, organist og taler. Alt i alt ei fin stund.

Et fint lite gravsted med minner om det som var.
Et fint lite gravsted med minner om det som har vært.

Vil forresten presisere at det er Jante-loven som har vært mitt problem, Husmannsånden har heldigvis vært fraværende hos meg, oppvokst som jeg er både som lærer-unge og ikke minst ordfører-unge. Men gjett om jeg fikk høre det, da. Jeg vil tro at det finnes de som bare er preget av Husmannsånden. Og så har vi vel de som er preget av begge to, både Jante og Husmannsånd, ikke godt det, for de uheldige.

Til alle oss berørte, nå er begravelsen over, vi kan feire og begynne et nytt liv uten Jante-loven og Husmannsånden.

Så vil jeg avslutte med en sang. Faktisk ikke helt i den positive og glade toneart, og heller ikke særlig snill, egentlig. Vi får være glade over at sangen bare handler om ting som har vært, ikke som de nå er. Sangen heter «Det handler om prioriteringer»

DET HANDLER OM PRIORITERINGER.

1.vers.

Jeg har ikke tid, jeg må prioritere

Jeg er jo så sliten og trett,  ja, så lei 

Jeg gidder så visst ikke være til stede 

På det som du prøver å dytte på meg

kllk

Refr.

Men hvis jeg er med selv

Se det er no annet 

No annet,  for jeg er jo så veldig flink

Da venter jeg selvsagt at du er tilstede 

I lag med de andre og skryter av meg

fppå

2. Vers.

Jeg gidder forresten så visst ikke nevne

Det arbeid du gjorde, ja, når var nå det

Det var jo så tåpelig alt, ja, det hele 

Så dumt at jeg egentlig bare vil le

ver

3. Vers.

Jeg håper du innser din egen begrensning

Og slutter å mase og lar meg i fred.

Jeg gidder jo ikke å gi deg av tiden 

Når jeg eller ingen av mine er med 

Refr.

Rariteter i Arken

Nå har det skjedd igjen, kommunen vår, Hemnes, har fått fokus og oppmerksomhet i fra hele landet. Negativt fokus. Saken gjelder det siste kommunestyremøtet der diskusjonen tydeligvis har gått alt for langt og der tema selvfølgelig var bosetting av flyktninger.

Jeg stiller meg undrende til holdninger og kunnskaper som mange politikere har når diskusjonene blir så store. Og uten å ta denne diskusjonen noe videre eller nevne navn på representanter som har sånne holdninger, ja så vil jeg på det sterkeste be om humanisme og empati for de som ikke har muligheten til å ha mitt eller ditt liv.

Ellers så vil jeg bare, selv om det nok kan oppfattes som sårende for enkelte, si at jeg er svært glad for at innslaget som ble kringkastet over alt i dag fra det aktuelle møtet ikke er representativt for de fleste mennesker i vår lille kommune. Det er dessuten slik at vi ikke blir gjenkjent på dialekten vår, heldigvis, da den aktuelle politikeren jo har en helt annen dialekt enn mange av oss andre som bor her. Ja, kanskje han er en slags flyktning han og, når alt kommer til alt? Det tror jeg nok at han er. For vi som bor her i vår kommune er ikke kjent for å ha slike holdninger til andre mennesker, så det må være noe han har med seg fra sin egen kultur.

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv sies det i diktet «Du må ikke sove»

Her kommer mitt dikt om samme tema: «Stå opp»

klgd

Stå opp

kæd

Du sitter der trygg og du sitter der rik

Du har alt det som du behøver

Du har ingen frykt for ditt liv, selv med svik

For tryggheten er ingen røver

fopæke

Vi sitter i freden vår, dømmer og rår

Vi slår oss på brystet, vi velger

Å være i kjærlighet, eller i sår

Mon tro hva som virkelig selger

åpkvdk

Vår kjærlighet rommer, om bare vi ser

Så mye mer enn det vi først så

I livet, i frihet der ligger det mer

Vi må bare våge og stå på

ggh

Venner tross forskjellig farge, eller kanskje nettopp derfor?
Venner tross forskjellig farge, eller kanskje nettopp derfor?

Ironisk tilbakeblikk

I dag er det dagen for frihet, likhet og brorskap. Det er en fin dag det, en dag fylt med gode ord og flotte taler. Måtte det bare vare, ordene og talene og fylle oss med handlinger som gavner oss alle! Kanskje slik at vi alle får en litt bedre og snillere hverdag?

I den forbindelse synes jeg det passer godt med et lite dikt om barneoppdragelse. Dette er spesielt myntet på hvordan jenter blir håndterte. Nå vil ikke jeg påstå at denne teknikken er allmenn, neida, ikke på noen måte. Men den passer på mange måter inn i vår vestlige kultur. Her skal vi for en hver pris formes til å bli like og til og ikke skille oss ut. Ja, vi bør for all del ikke vise eget initiativ hvis ikke dette er tilpasset samfunnet og de andre. Nei, for da blir vi utstøtt, ledd av eller latterliggjort, både som barn og senere som voksne.

Forventninger om hvordan vi bør være gjør noe med oss. Ja, i allefall  gjør det noe med meg. Jeg vil selv helst bestemme, ikke la samfunn, pregning eller  gamle, ubrukelige mønster råde over hvordan jeg skal være. Så nå er det bare å fortsette med å vikle meg selv ut slik at jeg kommer fram som den egentlige meg. Det er jo mye mer komplisert å være i alle rollene jeg  hele tiden velger å være i enn å være bare i meg selv, ikke sant?

Her kommer diktet «Ironisk Tilbakeblikk» som illustrerer noe av hva det betyr å miste sin egen identitet og selvbilde for å passe inn. Identiteten vår kan vi heldigvis finne fram til igjen etterhvert, om vi velger å jobbe bevisst og målrettet med oss selv. Vi må bare huske på å være varsomme, snille og kjærlige mot oss selv når vi jobber med dette!

ågpreåpgpåe

Her er et tydelig eksempel på fredelig sameksistens. Gå til naturen se på samspillet der.
Her er et tydelig eksempel på fredelig sameksistens. Gå til naturen, se på samspillet der.

pgrl

Ironisk tilbakeblikk

 

Demp deg, ja, demp deg du lille jente, prøv ikke stikke deg fram

Ikke flir høyt du lille jente, for det er nemlig en skam

 

Føttene fint ned i gulvet skal være, ja, husk sitt nå pent med dem

Ydmyk og tjenende vinner du venner, ja, slik skal du komme deg frem

 

Mykhet og ynde er det som vi venter av jenter som deg her i dag

Så hør på mitt ord, gjør som jeg har befalt deg, så får vi det bra i lag

gjijgi

Ny blomstring fra karrig jord er mulig når håp og tro er tilstede!
Ny blomstring fra karrig jord er mulig når håp og tro er tilstede!

Status savnet – fryktes omkommet

Vi går inn i dødens årstid nå, leste jeg i nyhetene her om dagen. Dødens årstid, litt av et begrep. Dette blir forklart med at jo bedre været blir i Middelhavet, jo mer trafikkert blir det av hjelpeløse, redde og fortvilte flyktninger som prøver å komme seg vekk fra terror, frykt og død.

Jeg har ikke så mye kunnskaper om båtliv, men forstår såpass at det å legge ut på en seilas i disse båtene, overfylte av mennesker er som å spille russisk rulett.

Det ventes 100 000 flyktninger til Italia i år. Hittil i år er det omkommet 1600 mennesker i følge NRK. En tragedie av umenneskelig karakter. Det er uforståelig for oss som lever trygge, gode liv at noen våger å ta sjansen på krysningen over Middelhavet. Det forteller mye om redselen og hjelpeløsheten at mennesker satser på noe slikt.

Nå vil ikke jeg på noen som helst måte påberope meg forståelsen av hverken krigens redsler, angst for livet, tortur eller det å tjene seg rike på andre menneskets elendighet, disse opplevelsene er jeg forskånet for. Det som jeg på en måte kan sette meg inn i er de pårørendes fortvilelse og skrekk. Med tanke på de  som kom seg av gårde med en av disse flyktningebåtene. For det er ikke slik bestandig at det er hele familier som reiser i lag og som omkommer i lag uti dypet av Middelhavet. Det må jo finnes utallige pårørende på den andre siden av havet som ikke vet hverken hvordan det har gått på ferden eller om de er kommet fram. De hører bare om båter som går ned og om mennesker som omkommer.

Tenk den redselen som disse pårørende må ha i seg. Den gamle mora som var for dårlig til å reise, den gravide kona eller den syke søsteren. Menneskeskjebner vi ikke kan fatte, de døde er døde, mens familene venter, håper og ber.

Et lite dikt om tap, håp og sorg passer nå.

gkoperg

Status savnet – fryktet omkommet

 

Du kommer tilbake, du er ikke borte

Ja, noen har sett deg og vet hvor du er

Jeg sitter og håper, men skulle ha gjort det

Ha tenkt på at kanskje du ikke er mer

Men tanken er håpet som gir oss å leve

Som fyller mitt sinn, du er ikke forbi

Jeg kjenner på tia som vet det å kreve

Mens tårene kommer og får slippe fri

 

Så liten, alene, så knugende stille

Hvor er du, hvem er det du nå har til venn

Jeg kan ikke gi opp og håpe du lille

Du finnes og snart vil vi leke igjen

Men mørket brer om seg, jeg kan ikke flykte

Jeg må bare leve og kjenne det at

Mitt sinn blir formørket, jeg ser ingen lykte

For borte det er du, min kjæreste skatt

 

Jeg ønsket så veldig å bli ved din side

Jeg vet ikke hva jeg skal nå finne på

Min tanke er redsel, tro måtte du lide

Min elskede du, ingen svar får jeg nå

glkgopr

Håpet er ute for mange som venter på sine, men troen, her representert ved symbolet korset, gjør at mange overlever sorgen.
Håpet er ute for mange som venter på sine, men troen, her representert ved symbolet korset, gjør at mange overlever sorgen.

Nav – direktøren og meg

Nav-direktøren mener på NRK.no at det er for enkelt å få sykemeldinger grunnet diffuse plager og psykiske diagnoser, noe som er uheldig for både den enkelte og for samfunnet. Dette støttes av en doktorgradsstudie der det hevdes at folk får depresjonsbriller på og isolerer seg fra samfunnet. Det hevdes i tillegg at leger og annet helsepersonell ikke er bevisste  på at det er bra for mennesker og arbeide til tross for sykdom, skade eller lyte.

Jaja, snakk om å til de grader sparke de som fra før ligger nede. Jeg må bare skrive et «NAV – direktørDikt» . Dette for å uttrykke min frustrasjon og fortvilelse over at en så til de grader «vellykket» mann skal komme og diktere min lege om hvordan hun best skal behandle meg, og i tillegg hva som skal til for meg for at jeg snarest mulig skal bli et friskt og samfunnsnyttig menneske og ikke en belastning for NAV og samfunnet.

Nav – Direktøren og meg

 

Kjære, stødige herr NAV-direktør,
Du stramme mann med livet i vigør
Du vet visst bedre enn oss alle
Hvordan jeg skal unngå falle
Hvordan jeg skal finne mitt humør

Du har oppskrift på mitt liv, du, mann
Du vet hvordan jeg skal finne fram
Min lege kan visst ingenting, nei
Hun som kjenner meg og min vei
Du kan bedre ,du vet best, du mann

Kjære direktør, hør litt på meg
Skulle gjerne vært litt mer som deg
Jobbet fullt – vært i debatten
Sovet gjennom hele natten
Formant de syke hvordan gå rett lei

Du som er så sterk og stor og stram
Klart du vinner over meg, får fram
Hva jeg ikke mestrer, klarer
Uavhengig hva jeg svarer
Kjenner jeg på masse ussel skam

11042976_10205009487095584_2105483567834567668_n
Mørketid etter möte med NAV-direktøren

RødstrømpeTrenden og jeg

RødstrømpeTrenden og meg – tja – si det
Jeg ønsker jo bare å være i fred
Å slippe og delta i noen debatt
Å sitte her –  kose meg – dag eller natt

Ja – er det så viktig å være med her
Å kjempe og sloss for at kvinner i sær
Skal få et rettferdig og levende liv
Få slappe av – leve godt – rett på en hvil

Jeg tenker meg om – hva om alle som meg
Ja –  snudde seg bort – så en helt annen vei
Da ville jo verden blitt et tyranni
Der bare de sterke fikk noe å si

Er tiden vi lever i rettferdig – sann
Er kvinne nå likeverdig med mann
Vel – tror ikke det –  men jeg sier som så
At håpet det lever – for framtiden – nå

Rødstrømpene mine, varmer godt og har mange fine fargenyanser i seg.
Rødstrømpene mine, varmer godt og har mange fine fargenyanser i seg.