Kategoriarkiv: Uncategorized

På rett hylle, om oppvaskmaskiner, Handy-menn og Johnny

Tenk at det går an å være så snill som Johnny!

Vi trengte en hjelpende hånd, upraktiske og med verdensrekord i å inneha tommeltotter som vi er så fikk vi selvfølgelig ikke til å sette vårt nyinnkjøpte vidunder , oppvaskmaskinen, på plass.

Og der kom Johnny, han satte like godt av to timer til oss og vips, der var maskinen montert. Det er så fantastisk at det finnes sånne mennesker, mennesker som gir bort sin tid og sin kompetanse til sånne som oss. Sånne mennesker som oss som ikke vet att fram på hverken driller, skrutrekkere eller annet verktøy.

vf-

Det er en unik egenskap det å kunne slike ting. Det å være Handy og i tillegg hjelpsom, slik som Johnny, er gull verdt for oss alle. Tenk på hva sånne mennesker bidrar med i samfunnet. Stiller opp på dugnader, reparerer og fikser og ser ingenting ulikt. Ja, jeg bøyer meg i støvet og tar av meg hatten mens jeg bidrar med sangen jeg lovet til den som kunne hjelpe oss med å få maskinen på plass. Sangen heter «Til Johnny»

11904636_10206223122915721_7854617901769995590_n
Maskinen er på plass og den virker også.

okpfæo

Til Johnny

Tenk at du kom da vi trengte deg mest

Du kom og du gjorde dagen til fest

Din hjelpende hånd er en støtte så flott

Jeg tar av meg hatten, for dette er rått

gjrj

Om oppvaskmaskiner som har gått seg vill.

Vi hadde en gang en oppvaskmaskin, den var gammel og god, men i vår tok den kvelden. Så satt vi her da, optimistiske og vel forlikte i heimen om at denne kunne vi klare oss uten, vi kunne jo bare vaske koppene, vi, slik som vi gjorde før i tiden.

Ikke noe problem, vi vasket oss igjennom sommeren, gjennom barneselskap, stort bursdagsselskap og andre sammenkomster. Vi var skjønt enige om at dette gikk over all forventning.

Men etterhvert som tiden gikk, ble det stadige uroligheter og irritasjonsmomenter omkring alle de skitne koppene som til enhver tid sto rundt og slang på kjøkkenet vårt. Det ble så ille at vi nesten sluttet å lage middag for å spare oppvask.

I går sprakk det for oss og vi dro til Mo i Rana, utrustet med kredittkort for å investere i ny oppvaskmaskin.

I dag, mens jeg var på jobb, greide Arvid og Ole Bjarne det kunststykket det var å få maskinen inn på kjøkkenet. Men der stopper også alt opp for oss. Nå sitter jeg her i sofaen, oppgitt og overveldet og leser i bruksanvisningen for hvordan montere oppvaskmaskiner.

Det har seg slik at for å få den nye inn, ja så må den gamle ut, men den sitter jo fast i både vannrør og på andre måter, så for oss er dette helt uforståelig og ufattelig. En oppgave som vi desverre ikke mestrer, for hvordan kan vi tørre å dra, skru og slite i gammelmaskinen for å få den ut, vi kan jo risikere både vannlekkasjer og andre uhumskheter.

Vi ønsker oss en Handy-mann/dame som kan komme og hjelpe oss, vi kan gjøre arbeidsbytte, oppvaskmaskinmontering mot en sang? Det er vel en ok deal?

Jeg håper på svar fra en vennlig sjel på min bønn om hjelp, et eget lite oppvaskmaskin-dikt kommer i alle fall her:

En oppvaskmaskin burde få stå på plass, ikke midt på et gulv, men med en pen duk og litt blomster så blir det ikke så verst?
En oppvaskmaskin burde få stå på plass, ikke midt på et gulv, men med en pen duk og litt blomster så blir det ikke så verst?

kfk@

Oppvaskmaskinen skal komme til nytte

Om det ingen tvil, det er sikkert og visst

Og kunne du hjelpe oss, gi oss i bytte 

En handy-håndstrekning vi ber deg, til sist

Du får egen vise, en skikkelig sang

Med nyskrevet tekst og musikk i din klang

gopær

Jeg håper vi får napp fra en som kan fikse

Som ordner og mekker maskinen vår inn 

Som gjør så vi slipper å mikse og trikse

Som hjelper så vi får litt ro i vårt sinn

Og ellers så blir vel maskinen vår fin

Som blomsterbord, prydet med duk og stearin

Alternativ 17.mai med stil

I dag er det 17. mai, en helt vanlig 17. mai for de fleste av oss, men ikke for alle.

For noen er det arbeid som gjelder. Arbeid i helsesektoren tar ikke pause om det er  høytidsdag. Lamminga stopper ikke opp bare for at vi skal gå i tog. Restauranter har full rulle og tenker ikke tanken engang på at de kunne ha stengt, for vi skal jo ut og kjøpe oss middag alle som en i dag, ikke sant?

kgopædk

Vakre, grønne vekster kommer fram overalt nå, den fineste 17. maiblomsten jeg har sett i dag.
Vakre, grønne vekster kommer fram overalt nå, den fineste 17. maiblomsten jeg har sett i dag.

gkpodo

Hvordan er det egentlig for de som ikke har noen å gjøre alle de artige 17. mai-tingene i lag med? Hva gjør de på en sådan dag? Står de opp og har sjampanjefrokost for seg selv, kler på seg bunaden, går i tog for så å dra på restaurant og spise middag alene for så å dra hjem til tomt hus for å spise bøltkake, også alene? Ja, ikke vet jeg, men det er jo noe å tenke på?

Nå vet jeg godt at det er mange voksne som er glade for den tida er over da de måtte ut med barna på 17. mai. De er fornøyde med å få en fridag som de selv kan bestemme over. En fridag uten dugnad, is-spising og pølsekafe-kø. Ja, mange velger bort det å feire 17.mai. Det er opp til dem selv hva de velger å bruke dagen til, såklart, men en fin tradisjon er nå det,  synes jeg, å gå ut, treffe andre mennesker, markere vår frihet som nasjon og være i lag med andre mennesker og være sosiale.

Jeg selv har hatt jobbedag i dag, arbeidshelg. Vi er mange som det har hatt, alt fra korpsmusikanter, dirigenter, flaggheisere, bønder, helsevesen o.a. Koselig det og når man er innstilt på det.

kdkå

17. mai bløtkake laget og servert av mine snille kollega Astrid.
17. mai bløtkake laget og servert av min snille kollega Astrid.

hkkgd

Jeg vil avslutte med et dikt om dagen i dag:

kgopkrop

Alternativ 17. mai med stil

Om du ser deg omkring her i dag

Ser du mennesker stime i lag

Alle smiler og ler, 

Uansett hvor du ser

Håper ikke det er et bedrag

ljfkjr

For hvis du ser litt nærmere inn

Kanskje ser du et trist, ensomt sinn

Om du våger gå på 

Prøve det og forstå

Være venn, gi en annen ditt kinn

ølkkk

Se på ensomhet, sorg uten frykt

Det er livet og er ikke stygt

Det å være en venn

Det å prøve igjen

Ta en sjanse på at det er trygt

Nav-Direktøren og jeg, del to

Nav-Direktøren og jeg, del to.

I dag har det vært i alle nyhetene at Nav-direktøren har fått sparken. Han har feilet og sløst bort en masse penger som samfunnet ikke har fått noe igjen for. Dette i  følge kloke hoder. Marsjordre, gitt fyken eller blitt oppsagt, samme det, han må gå.

Nå er det vel ikke sånn at han kommer til å lide noen nød uansett, den mannen. For det er også sagt at han fikk lønna si på skarve 1,3 millioner kroner med seg da han ruslet ut av NAV-døra og inn i sin nye jobb som spesialrådgiver i arbeids og sosialdepartementet.

Håper bare for hans del at han ikke blir så skamfull og flau over tabbene sine at han ikke greier å møte opp på sin nye jobb. Så får vi også håpe at han får støtte, veiledning og psykologisk oppbacking i denne tunge tiden. En annen sak er vel det at en så stødig, sterk og handlekraftig mann trenger vel ikke slike ting som støtte og hjelp.

Det trengs ny energi inn i NAV, sier vår minister fra FRP. Jeg vil derfor presentere noen forslag til nettopp dette:

 

NAV-Direktøren og jeg, del 2

 

 

 Kjære du som har tatt over som vår direktør

Jeg håper at du ikke har de holdninger som han fra før

Til svake mennesker, til oss som ikke er i form

Som ikke greier leve livet etter fastsatt norm

 

For livet kommer på så mange måter ut til folk

Og det er snart og dømme etter hvilken bolk

Vi prøver leve livet vårt, hvordan vi bidrar mest

TIl samfunnet, der det er om å gjøre være best

 

Nå er jeg ikke best til noe, jeg, men vet da det

At nye takter trenges for at nye ting skal skje

Den energi vi trenger mest i dag, du direktør

Er vennlighet, forståelse og kanskje at du spør

 

Tenk om du ville snakket med oss rundt om i vårt land

Ha brydd deg om det som jeg mener, jeg og alle mann

Da hadde vi nok blitt så mye bedre i humør

Vi begge to, ja du og jeg, du kjære direktør

 

 

IMG_0787
Jeg bøyer hodet i repekt for alle oss som sliter, sliter med å nå fram, bli hørt og tatt på alvor.

 

 

 

En AprilsNarrs Bekjennelser

I dag er det som kjent 1.april. «Alle Narrers Dag» er vel også en flott tittel på denne dagen, synes jeg. I forbindelse med denne merkedagen vil jeg derfor presentere en rekke med aprilsnarrer som jeg i løpet av årene har kommet med. Så får det være opp til leseren å vurdere om disse aprilspøkene har vært troverdige eller ikke. Det må presiseres at i allefall jeg selv har gått på alle disse spøkene, blindt og ukritisk, for så å oppdage lureriet etterhvert.  Her kommer en oversikt over noen av mine aprilsnarrer, rekkefølgen er uvesentlig.

En AprilsNarrs Bekjennelser

 

Den første spøk jeg dro engang var det å skulle trimme

Hver dag  jeg skulle ut å gå, for formen min og finne

 

Den andre spøken var det at jeg skulle spise sunt

Og sunnheten den skulle vare hele året rundt

 

Den tredje spøken var å ikke surfe sånn på nettet

Ja, passe på at alt var bra så ingen gikk fra vettet

 

Den fjerde spøken var den om å komme meg til køys

Og ikke sitte oppe for å holde på med tøys

 

Den femte spøk var viktig, ikke kjøre alt for fort

Men passe meg for gasspedalen, hmm,  tro om det er gjort

 

Den sjette spøk den handlet om å ikke bli så sår

Om du sa noe slemt til meg, jeg reiser meg og går

 

 Den sjuende var vanskelig å komme på, fordi

Den handlet om å våkne opp før formiddag, rundt ti

 

Den åttende av spøkene var artig, syntes jeg

Den handler om at jeg skal være snillere med meg

 

Den niende er vanskelig, men må jo være med

Den handler om misunnelsen jeg ikke ønsker se

 

 Den tiende i rekken spøker er om mulig riktig

Den handler om at kjærligheten er det som er viktig

  

IMG_0724
Bukkene Bruse er de første luringene som jeg har hørt om.

En TidsOptimists hverdag

Tanker omkring et, for meg, nytt begrep, nemlig tidsOptimist. En tidsOptimist er, som jeg har forstått det, en som har all verdens tid og alikevel kommer for seint. Eller en som har planlagt all verdens gjøremål og har all verdens tid, tror en selv, til å gjøre alle disse tingene for så og oppdage at tiden ikke var god nok til å rekke alt som var planlagt og som var så lystbetont. Tja, en kan sikkert være en tidsOptimist når det kommer til andre ting enn de mer lystbetonte tingene en skal gjøre også, vil jeg tro. For eksempel når man har bestemt seg for at man skal rydde og vaske før man setter seg ned og skriver dikt også blir det bare tid til diktskriving.

Som en den utpregede tidsOptimisten jeg er har jeg skrevet et dikt for å sette ord på noen tanker omkring dette begrepet. Ja, dette er altså ikke en unnskyldning for alle de gangene jeg kommer for seint, men en forklaring, kanskje, bare så det er sagt.

En TidsOptimists Hverdag.

Så har jeg igjen falt for fristelsen, gitt
Har ventet for lenge og ting gikk for vidt
Så sitter jeg her, tida den gikk for fort
Jaja, akk o ve, er vel ganske fort gjort

Det har seg sånn, vet du, at jeg trodde det
At alt som jeg ville det rakk jeg få med
Tja, viser seg visst at det ikke er slik
men er jo forsåvisst opplevelsesrikt

Jeg regner på tiden, og planlegger godt
Ja legger inn kosetid mye og flott
Men, hva  som blir feil, nei, det vet ikke jeg
For tida jeg satte av går i fra meg

Så satt jeg der travel da tida bort rant
I stress og i kav hele kosen forsvant
Tilbake er jeg, jaja, neste gang, klart
Da er jeg i tide, for jeg har erfart

Våren er ingen tidsoptimist for den, hverken før eller senere.
Våren er ingen tidsoptimist. Den kommer når den skal komme den.