Stikkordarkiv: Alvor

Bittersang

Jeg hadde en gang en venn, en elskelig og snill venn som jeg gledet meg stort over å tilbringe tid i lag med. Hva som skjedde, nei, det vet ikke jeg. En dag var hun bare borte for meg. Borte vekk, enten så var det hun som vokste i fra meg eller så var det jeg som vokste i fra henne. Det er ikke godt å si, egentlig. Sårt, ja, den gangen, veldig sårt. Men vet du, nå er det helt greit. Vi hadde nok lært det som vi skulle av hverandre, sånn liker jeg å se på det.

Jeg har skrevet litt til henne om hvordan jeg opplever henne og hennes liv. Nå er det vel ikke slik at dette bare angår henne, nei, tvert i mot. Det kan like godt passe på meg selv, eller på deg. Det er jo svært viktig for oss alle at vi å går inn i oss selv og gjør det beste ut av livet vårt. Bruker det som vi har fått tildelt av ressurser og ferdigheter. Ja, gjøre det beste med det som vi har igjen av livet vårt og sørge for at vi selv har det bra. Enkelt, nei, men hvem har sagt at livet er det?

Og om du skulle kjenne deg truffet av disse ordene, ja, så kan du jo gjøre noe med det om du vil. Du har kanskje en gammel venn du har mistet kontakten med eller ikke lenger føler du har tid til. Husk da at det ofte ikke er så mye som skal til for vi som mennesker føler oss sett. Et lite besøk, en invitasjon på kafe, en trimtur, ja ikke vet jeg hva du kan finne på og gjøre. Jeg vet bare at det er fint å bli møtt av en venn og invitert inn i noe for at jeg er den jeg er!

Og du, du må ikke være redd for at denne gamle vennen min er deg, det er ingen du kjenner, det kan jeg garantere! Ja, kanskje jeg bare har drømt alt sammen?

fmom

Her kommer Bittersang, til en gammel venn.

tprl

Bittersang

toeo k

Jeg vil bare glemme

Få ting til å stemme

Få livet tilbake

Igjen livet smake

Nå, sorgen fortrenges

Ja,  tankene vrenges

Få tak i det bitre

Igjen kroppen sitre

frpr

Jeg vil bare gjemme

Min såreste stemme

Den hører jeg ikke

Nei, ikke å rikke

Nå, sorgen fortrenges

Ja, tankene vrenges

Få tak i det bitre

Igjen kroppen sitre

go@e

Tenk om jeg satset

På meg ikke lastet

De andre jeg kjenner

Jeg hadde som venner

Nå, sorgen fortrenges

Ja, tankene vrenges

Få tak i det bitre

Igjen kroppen sitre

goprep

IMG_1207
Et ensomt og trist fjes gjemt i en sopp som vet at høsten snart kommer.

Den Bipolare Verden og jeg

I dag er det Verdens Bipolardag og i den forbindelse vil jeg dele noen tanker om det å leve som pårørende til bipolare. Jeg regner meg selv som litt av en ekspert på området pårørende og bipolare da jeg har levd i lag med bipolare i snart 30 år.

Et tre som vokser på en stein, symboliserer for meg menneskets evner til å overleve unsett kår.
Et tre som vokser på en stein, symboliserer for meg menneskets evner til å overleve unsett kår.

Det å leve i samliv med en bipolar oppleves som utfordrende. Akkurat like utfordrende som å leve i lag med et hvilket som helst annet menneske, antar jeg. For det å leve i lag med andre mennesker gir jo utfordringer, uavhengig av hvilke diagnoser man har eller ikke har. Nå er det jo selvfølgelig slik at utfordringene er forskjellige avhengig av sinnstilstanden til partneren, såklart, og ikke minst min egen sinnstilstand.  Det som er viktigst, tror jeg, er å finne sin egenverdi uavhengig av omgivelsene. Det å klare å stå i seg selv når det blåser som verst om ørene.

Ellers så er det viktig å ha forkus på det som fungerer, og akseptere våre ulikheter og forskjeller. Nå er det slik i mitt liv at jeg ikke er skapt for fart og fullt kjør. Om jeg går i den fella og deltar i «Hypomani»-rushet, ja så blir jeg sliten og deprimert. Så da trenger jeg å sette grenser for meg selv sånn at jeg ikke skal bli så sliten. Det er derfor viktig for meg å kjenne min egen begrensning og akseptere at andre i familien, spesielt når de er hypomane, eller i farta, har et annet aktivitetsnivå.

Ikke alle er bipolare i vår familie, her er et vell av diagnoser ute og går. Michelle foreksempel, hun er plaget av sterk angst.
Ikke alle er bipolare i vår familie, her er et vell av diagnoser ute og går. Michelle foreksempel, hun er plaget av sterk angst.

 

Det er i alle fall ett som er sikkert, kjedelig, nei det er det ikke.

Jeg har skrevet et dikt om Den bipolare verden og jeg  i forbindelse med dagen i dag-

 

Den Bipolare Verden og jeg

 

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

Å leve i hypomaniens berusende fest

Eller depresjonens knugende pest

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

 

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

Å kjenne på depresjonens knugende pest

Eller hypomaniens berusende fest

Jeg vet ikke hva som er verst – eller best

 

Jeg vet ikke hva som skremmer meg mest

Når tanken den raser omkring som på fest

Eller tanken som sinker og knuger, som pest

Jeg vet ikke hva som skremmer meg mest

 

Jeg vet bare hva som gleder meg så

At tiden er rolig og tanken er nå

At ting ikke stresses mens tiden får gå

Jeg vet bare hva som gleder meg så

 

Jeg vet bare det, depresjonen går lei

Jeg vet også det, at mani går sin vei

Jeg vet det, for jeg har sett begge i sving

Og opplevd de rareste, fineste ting

Støvsugerens flukt, del II, angrende retrett

Jeg elsker deg - jeg elsker deg - sa støvsugern til meg
Nå har jeg vært på runde trodde jeg var lei av deg
Men kjære deg beklager at jeg en gang trodde det
At andre hjem var bedre stilt for meg - nja - jeg fikk se

Jeg svarer kjekt - som før - tilgitt er du - kom hjem igjen
For egentlig så er du jo min kjempegode venn
Ja -  bra du så at livet hos de andre ikke var
Det som du trodde - at du ikke der fant dine svar

Han bøyde nakken - ydmykt - han var glad da han kom inn
Så godt å komme hjem igjen - få fred og ro i sinn
Så var vi ganske enige - min støvsuger og jeg
At ingenting bilr grønnere om vi går hver vår vei
Glad og lykkelig hjemme i godstolen igjen,
Glad og lykkelig hjemme i godstolen igjen,

RødstrømpeTrenden og jeg

RødstrømpeTrenden og meg – tja – si det
Jeg ønsker jo bare å være i fred
Å slippe og delta i noen debatt
Å sitte her –  kose meg – dag eller natt

Ja – er det så viktig å være med her
Å kjempe og sloss for at kvinner i sær
Skal få et rettferdig og levende liv
Få slappe av – leve godt – rett på en hvil

Jeg tenker meg om – hva om alle som meg
Ja –  snudde seg bort – så en helt annen vei
Da ville jo verden blitt et tyranni
Der bare de sterke fikk noe å si

Er tiden vi lever i rettferdig – sann
Er kvinne nå likeverdig med mann
Vel – tror ikke det –  men jeg sier som så
At håpet det lever – for framtiden – nå

Rødstrømpene mine, varmer godt og har mange fine fargenyanser i seg.
Rødstrømpene mine, varmer godt og har mange fine fargenyanser i seg.

Terapeuten min og jeg

I dag sa terapeuten min til meg – du må forstå
At livet ikke er en konkurranse du skal nå
Slapp av – se smått på ting – vær litt fornøyd med den du er
Du trenger ikke lage alt så stort – en hindring svær

I dag sa terapeuten min til meg – hør litt på meg
Du trenger ikke være best i alt – vær heller deg
Slapp av – se mindre hinder – se på dagen som du har
Tenk godt om tiden du har fått – ja – takk for den du var

I dag så svarte jeg min terapeut – du er vel flott
Tenk at jeg er så heldig som har deg – det gjør meg godt
Få komme hit og snakke med deg – alt kan jeg få si
Ja – ønske gjør  jeg –  alle skulle fått litt terapi 

IMG_1183

Støvsugerens flukt

Fredag 06.02.15

Fredag, i gamle dager var det opplagt hva fredagene ble brukt til, helgevasken, såklart. Nåja, skulle gjerne hatt inne den rutinen jeg også, men hvordan får man innarbeidet en rutine når man ikke er interessert i å innarbeide den? Tja, er vel ikke mer å si om dette med husarbeide enn det som dette diktet forteller, eller hva?

Skjermbilde 2015-02-21 kl. 13.36.34
Skulle vært like glad i husarbeid som denne karen!
Ute av døra, på tur bort
Ute av døra, på tur bort

Nå kommer jeg og tar deg, det sa støvsugern til meg
Du unngår meg, du unngår meg, det gjør meg veldig lei
Hva skal jeg gjøre for å få deg til å ta meg fram
Jeg ser at du går omveier å huff det er en skam
_____________
Jeg svarer kjekt, hør her, du er en plage der du står
Du brisker deg, du brisker deg, du lager bare sår
Jeg var tilfreds at du var borte, ikke bodde her
Såklart at jeg går omveier, går her når du står der
_____________
Så kneiset han med nakken støvsugern, så han var sur
Han sa som så hør hit jeg stikker bort, jeg drar på tur
Til andre som er hyggelig og tar meg som jeg er 
Så kan du bare sitte her med feiekost så sær
IMG_2101
Snart borte nå…

Bakgrunn så blå

Torsdag 05.02.15

I dag har Johanna, min datter, laget blogg til meg, tenk noe så artig, da. Egen blogg…

Jeg som ikke er hverken opptatt av moter, sminke eller hår, mon tro hva jeg kan skrive om? Ikke er jeg tenåring eller ung voksen heller, er det ikke bare slike som skriver blogg da?

Jaja, jeg får ta sjangsen… Er jo ikke akkurat palget med å finne ting å skrive om og ikke går jeg tom for ord heller, det er sikkert 🙂

Johanna synes at jeg, som er så full av ord må ha en egen blogg. Hun mener at jeg ofte er direkte i både tale og tekBakgrunn blast (for dirkete?) og at jeg kan blogge om dette.  I tillegg har jeg  et humør som er veldig variabelt, noe som til tider er svært plagesomt. Indre uro er for meg et stressymptom og indre stress er en av mine «beste» venner…

I dag er det imidlertid bare en sval bris som stryker meg lett over kinn…det er en god følelse det. Tenk å få kjenne på en slags ro, om enn flyktig….eller ikke flyktig… de neste dagene vil vise hvor lenge denne fine følelsen vil vare 🙂 Dagens dikt er skrevet til det blå bildet av meg og heter «Bakgrunn så blå»

________________________________________________

Bakgrunn så blå

Ustøtt står jeg i dag med en bakgrunn av blått

Livet lyser om mørket snart kommer

Det er blåtimen nå, ikke dag, ikke natt

Jeg ser opp, tenker tanker som flommer

_____________

I et tusendels glimt farer tanken forbi

Det at jeg ikke er som jeg skulle

Denne tanken er med meg til all evig tid

Lydløst prøver jeg si slutt å tulle 

_____________

Da er kraften min borte, den er ikke her

Den er langt fra meg, ikke tilstede

Det er sårt for den trenger jeg, ønsker den nær

Den må komme tilbake og lede