Stikkordarkiv: Humor

De introvertes dag.

I dag, 2. januar, er World Introvert Day leser jeg på nettet. De introvertes dag, altså. Introvert er et annet ord for å være innadvent og er altså det motsatte av å være ekstrovert eller utadvent. Å være introvert betyr bl.a at man:

  • Trives godt i eget selskap
  • Foretrekker samtaler med få framfor gruppesamtaler
  • Jobber helst alene framfor gruppearbeid
  • Uttrykker seg best skriftlig
  • Ikke liker konflikter
  • Foretrekker dype samtaler framfor småprat 
  • Beskrives som lavmælt eller rolig
  • Føles tom for energi etter å ha vært i lag med masse folk selv om det har vært hyggelig
  • Lar anrop ofte gå til telefonsvarer
IMG_2859
Som introvert trives jeg i mitt eget selskap og synes det er flott å treffe på sånne vakre trær.

Jeg tok en test for å sjekke om jeg var introvert og hvor introvert jeg eventuelt var og fikk 17 av 19 ja på denne testen. Det vil si at jeg er klart introvert i følge testsvaret. De to spørsmålene jeg ikke svarte ja på var om jeg blir beskrevet som lavmælt og rolig og om jeg pleier å tenke før jeg snakker. På disse to spørsmålene er jeg helt utenfor rammen for å være introvert. Jeg blir ikke akkurat beskrevet som en rolig og lavmælt person av andre og jeg sier ofte ting uten å tenke meg om.

Her er link til testen: 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ikke-trist-eller-sar_-bare-litt-stille-7675623.html

Så flott da, at det er en egen dag for oss introverte, for alle andre dager i året er visst de ekstrovertes dag. For det er jo de ekstroverte egenskapene som blir dyrket og sett på som de egenskapene som er mest nyttige, viktige og riktige å ha for mennesker i et samfunn? Jaja, det er ikke noe jeg kan gjøre ved det.

Nå passer det med et lite dikt om introverte og ekstroverte og de utfordringer og gleder som finnes ved å eksistere i lag, kanskje?

I lag

Sammen, i lag, vi kan leve og lære

Sammen, i lag, vi kan kjenne på det

ingenting farlig, om vi bare godtar

vi er forskjellige, men vi er med 

Om nyttår, løfter og kanskje noen nyttårsløgner?

 

Nyttårsaften, en dag for ettertenksomhet og undring, men også tida for for løfteinngåelser, avtaler med seg selv og optimisme på vegne av egne planer.

 

I forbindelse med denne merkedagen vil jeg derfor presentere en rekke med nyttårsløfter som jeg i løpet av årene har satt meg. Så får det være opp til leseren å vurdere om disse nyttårsløftene har vært troverdige eller ikke. Det må presiseres at i allefall jeg selv har hatt tro på alle disse løftene, blindt og ukritisk, for så å oppdage lureriet og selvbedraget som skjules i de etterhvert. 

IMG_2476
Så må vi huske på at en annen fare er å ikke gjøre noe, om vi mislykkes med et løfte kan vi gjøre et nytt forsøk senere.

Her kommer en oversikt over noen av mine nyttårsløfter, eller kanskje jeg heller burde si nyttårsløgner? Rekkefølgen er uvesentlig og uinteressant, det er ingen prioriteringer her. Alle løftene er like viktige eller uviktige. Nyttårsøftene er ganske så allmenne så alle finner nok et eller flere løfter som passer.

 

De ti Nyttårsløfter for viderekomne

 

Det første løfte var det at jeg skulle ut og trimme

Hver dag  jeg skulle ut å gå, for formen min og finne

 

Det andre  løftet var det at jeg skulle spise sunt

Og sunnheten den skulle vare hele året rundt

 

Det tredje løftet var å ikke surfe sånn på nettet

Ja, passe på at alt var bra så ingen gikk fra vettet

 

Det fjerde løftet  var det om å komme meg til køys

Og ikke sitte oppe for å holde på med tøys

 

Den femte løfte det var viktig, ikke kjøre alt for fort

Men passe meg for gasspedalen, hmm, se det må jeg få gjort

 

Det sjette løftet handlet om å ikke bli så sår

Om du sa noe slemt til meg, jeg reiser meg og går

 

Det sjuende var vanskelig å mestre, ja, fordi

Det handlet om å våkne opp før formiddag, rundt ti

 

Det åttende av løftene var artig, syntes jeg

Den handler om at jeg skal være snillere med meg

 

Det niende er vanskelig, men må jo være med

Det handler om misunnelsen jeg ikke ønsker se

 

Det tiende i rekken løfter  det er veldig riktig

Det handler om at kjærligheten er det som er viktig

Om husarbeid, rot, manglende arbeidslyst og søppel.

Jeg er så misunnelig på folks arbeidslyst og iver etter å rydde, vaske, ordne og stelle i og omkring hus, hytter, biler og annet som trengs å ryddes eller stelles med. Jeg har inntrykk av at det bare er fantasien som setter grenser for utøvelse av denne altoppslukende hobbyen.

Når de i tillegg til alt dette makter å bygge på, pusse opp, bygge nytt og bygge om både hus, hytter og annet, ja så blir jeg rett og slett, i tillegg til misunnelig, skikkelig sjalu.

For hva er det egentlig jeg makter? Ikke mye, når jeg tenker meg om. Dagene går jo så alt for fort til å greie med alt som skal og må gjøres.

Ta for eksempel søppelproblematikken som til en hver tid er gjeldende i ethvert hjem. Du har ikke før satt i en ny pose i dunken føre den er full igjen. Jeg kan selvfølgelig komme med haugevis av lignende eksempler, men ser egentlig ikke hensikten med det, det er jo bare til å bli deprimert og nedtrykt av.

fkopek

Et lite søppelberg i en yttergang kan fortelle mye om de som bor i huset. Eller kanskje de bare har rede her søppelposene?
Et lite søppelberg i en yttergang kan fortelle mye om de som bor i huset. Eller kanskje de bare har rede her, søppelposene?

koep

Forresten, jeg vil også nevne de haugene med rot som dukker opp overalt. Som ondskapsfullt venter på å sprette fram når du minst venter det. Jaja, søppel og rot er vel ikke det verste å bli kvitt, kanskje?  Det eneste som trengs er litt initiativ, arbeidslyst og struktur, så er det ute av verden, ikke sant?

fkeo

Et roterom, finnes det i alle hus mon tro? Her er i alle fall Afrika i front, hit kan vi jo stikke av om rotet fortsetter å ødelegger dagene.
Flere roterom, finnes det i alle hus mon tro? Her er i alle fall Afrika i front, hit kan vi jo stikke av om rotet fortsetter å ødelegge dagene våre.

ek¨k

Jeg vil presentere et dikt om søppel og rot, en liten forklaring på situasjonen omkring dette temaet, kanskje? Diktet heter «Søppel-veien videre «

kdk*

Søppel-veien videre 

 

Tenk, søppel og rot har tatt bolig hos meg

Det nytter jo ikke å gå annen veg

For uansett hvor hen jeg setter min fot

Så lander den visstnok i hauger av rot

 

Hvor kommer det fra alt det søppel og rot

Det vokser og vokser, jeg mister mitt mot

For uansett hvor hen jeg skuer og ser

Så ser jeg alt rotet, ser ut som det ler

 

Men en dag, i rot-kaos, kommer jeg på

At søppel og rot må jo også få stå

Få være i lag med oss andre, i hus

Får bo her hos meg, leve i sus og dus

 

Så hos meg er det nå et rede så stort

Det rommer alt skrot og det vokser visst fort

Jaja, kanskje tiden vil hjelpe meg, den

Å rydde ut redet, for den er min venn 

 

 

o

Valgflesk, bokstavelig talt, og noen lettvektere.

I kveld var det folkemøte i regi av Avisa Hemnes om det kommende kommunevalget. Tema for møtet var å stille alle listetoppene til veggs. Alle toppene ble utfordret av en dyktig møteleder, hverandre og ikke minst spørsmål i fra salen.

Nå er det vel ikke noen vits i å komme med partipropaganda i et blogginnlegg for det er det nok av ellers. Jeg vil heller komme med noen personlige betraktninger omkring dette møtet.

Det var en selsom forsamling oppe på podiet i kveld. Alt fra store blåsere, symbolisert med de to største partiene i Norge, Arbeiderpartiet og Høyre, den nye damen, som presenterte seg som en frisk pust inn i vårt kommunale demokrati, representert ved Miljøpartiet de Grønne og vår egen SV-dronning, trønderjenta med den fineste kjolen, Senterpartimannen med den vakre stemmen, og han som, dette er hans egne ord, har liten utdanning og røyker, slik som alle FRP-ere og sist, men ikke minst,  den tannløse sjørøveren som representerte Samfunnspartiet (også egne ord).

fjkø

Kommunepolitikere, en gjeng med arbeidssomme og flinke mennesker som er villige til å ofre mye av sin fritid for at vi skal få det best mulig.
Kommunepolitikere, en gjeng med arbeidssomme og flinke mennesker som er villige til å ofre mye av sin fritid for at vi skal få det best mulig.

Det var selvfølgelig de to blåserne som var i størst fokus og snakket mest, ja, det skulle nå egentlig bare mangle, sånn er det alltid, det er de største som får si mest. Det som var overraskende for meg var mangelen på stemme fra den uutdannede røykeren.  Han var for det meste stille og så noe forsagt ut der han satt inneklemt midt i mellom ei traust dame på den ene siden og ei svært verbal og kunnskapsrik ei på den andre.

Den tannløse sjørøveren fikk god taletid, og har jo en del poenger, men det spørs om ikke han felles av sine egne ord, nettopp det at han symbolsk sett blir sett på som en tannløs røver uten makt? Tja, vi kan jo alltids håpe at han kommer i en vippeposisjon, da kan det hende det begynner å vokse ut tenner igjen?

Ellers så kom det jo fram en del politiske gulrøtter som vi så klart alle kjenner i vår kommune, det skulle nå ellers mangle, det er jo valg.

Jeg vil presentere et dikt til ære for kommunevalget, diktet heter Kommunevalgblues.

cpå@

KK

Kommunevalgblues

kovpd

En sier, stem på meg, for det er viktig

jeg er jo den klokeste av de du ser

koef

En til sier samme ting, med annen stemme

for viktig er endringen, hør nå jeg ber

ok¨

Den tredje sa akkurat samme, det samme

forvirringen øker og jammen, jeg ler

ok¨

For stemmer jeg sak, på min liste, si det

Nja, stemmer vel heller på den jeg vil se

Valgflesk eller sunn mat? ER vel øyet som ser, det.
Valgflesk eller sunn mat?

Om begravelser, hersketeknikker og prioriteringer

Det å holde på med kreative uttrykk gjør noe med mennesket. Det er i det kreative uttrykket vi finner tak i vår lidenskap. Nå er det mange måter å være kreativ på, det vet vi jo alle. Ingen uttrykk er bedre enn noe annet uttrykk, de er bare forskjellige. Jeg skriver for eksempel dikt fortere enn andre bytter dekk, uten at det er noen vits i å kunne det da.

Ja, som følge av mine skriverier er jeg blitt dratt inn i et spennende univers fullt opp av det uforutsette og med stor grad av uforutsigbarhet. Det er lite som gjør meg så glad som når jeg får et skriveoppdrag, det være seg en sang-tekst, dikt, monolog o.l.

Men som følge av mine skriverier har det også dukket opp ukoselige og triste erfaringer. Det jeg kan oppleve når jeg møter noen menneskers reaksjoner, eller skal jeg si «ikke reaksjoner» på det som jeg holder på med er bl.a dette:

  • Usynliggjøring/ignorering
  • Latterliggjøring
  • Fordømmelse 
  • Påføring av skyld og skam   

De som er kjent med det politiske språket vet at disse punktene kalles hersketeknikker. Det finnes flere av disse teknikkene, så klart og jeg er fullstendig klar over at jeg selv bruker mange hersketeknikker gjennom å skrive dette blogginnlegget.

Opplevelsen av å bli møtt med hersketeknikker er ikke god. Det er sårende, trist og uverdig. Jeg har til dels lært meg å leve med dette, men synes det er ufattelig trist at det jeg står for og er opptatt av betyr så lite for enkelte.

Jeg vil på vegne av oss som opplever slike situasjoner herved erklære at Jante Husmannsånd er død og begravet. Det skjedde under fredelige former i dag. Begravelsen fant sted under ei fin lita bjørk på Gammalskola i Brygfjelddalen. Seremonien gikk greit, det var ingen sørgende å se i gravfølget og jeg var både prest, organist og taler. Alt i alt ei fin stund.

Et fint lite gravsted med minner om det som var.
Et fint lite gravsted med minner om det som har vært.

Vil forresten presisere at det er Jante-loven som har vært mitt problem, Husmannsånden har heldigvis vært fraværende hos meg, oppvokst som jeg er både som lærer-unge og ikke minst ordfører-unge. Men gjett om jeg fikk høre det, da. Jeg vil tro at det finnes de som bare er preget av Husmannsånden. Og så har vi vel de som er preget av begge to, både Jante og Husmannsånd, ikke godt det, for de uheldige.

Til alle oss berørte, nå er begravelsen over, vi kan feire og begynne et nytt liv uten Jante-loven og Husmannsånden.

Så vil jeg avslutte med en sang. Faktisk ikke helt i den positive og glade toneart, og heller ikke særlig snill, egentlig. Vi får være glade over at sangen bare handler om ting som har vært, ikke som de nå er. Sangen heter «Det handler om prioriteringer»

DET HANDLER OM PRIORITERINGER.

1.vers.

Jeg har ikke tid, jeg må prioritere

Jeg er jo så sliten og trett,  ja, så lei 

Jeg gidder så visst ikke være til stede 

På det som du prøver å dytte på meg

kllk

Refr.

Men hvis jeg er med selv

Se det er no annet 

No annet,  for jeg er jo så veldig flink

Da venter jeg selvsagt at du er tilstede 

I lag med de andre og skryter av meg

fppå

2. Vers.

Jeg gidder forresten så visst ikke nevne

Det arbeid du gjorde, ja, når var nå det

Det var jo så tåpelig alt, ja, det hele 

Så dumt at jeg egentlig bare vil le

ver

3. Vers.

Jeg håper du innser din egen begrensning

Og slutter å mase og lar meg i fred.

Jeg gidder jo ikke å gi deg av tiden 

Når jeg eller ingen av mine er med 

Refr.

Rariteter i Arken

Nå har det skjedd igjen, kommunen vår, Hemnes, har fått fokus og oppmerksomhet i fra hele landet. Negativt fokus. Saken gjelder det siste kommunestyremøtet der diskusjonen tydeligvis har gått alt for langt og der tema selvfølgelig var bosetting av flyktninger.

Jeg stiller meg undrende til holdninger og kunnskaper som mange politikere har når diskusjonene blir så store. Og uten å ta denne diskusjonen noe videre eller nevne navn på representanter som har sånne holdninger, ja så vil jeg på det sterkeste be om humanisme og empati for de som ikke har muligheten til å ha mitt eller ditt liv.

Ellers så vil jeg bare, selv om det nok kan oppfattes som sårende for enkelte, si at jeg er svært glad for at innslaget som ble kringkastet over alt i dag fra det aktuelle møtet ikke er representativt for de fleste mennesker i vår lille kommune. Det er dessuten slik at vi ikke blir gjenkjent på dialekten vår, heldigvis, da den aktuelle politikeren jo har en helt annen dialekt enn mange av oss andre som bor her. Ja, kanskje han er en slags flyktning han og, når alt kommer til alt? Det tror jeg nok at han er. For vi som bor her i vår kommune er ikke kjent for å ha slike holdninger til andre mennesker, så det må være noe han har med seg fra sin egen kultur.

Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv sies det i diktet «Du må ikke sove»

Her kommer mitt dikt om samme tema: «Stå opp»

klgd

Stå opp

kæd

Du sitter der trygg og du sitter der rik

Du har alt det som du behøver

Du har ingen frykt for ditt liv, selv med svik

For tryggheten er ingen røver

fopæke

Vi sitter i freden vår, dømmer og rår

Vi slår oss på brystet, vi velger

Å være i kjærlighet, eller i sår

Mon tro hva som virkelig selger

åpkvdk

Vår kjærlighet rommer, om bare vi ser

Så mye mer enn det vi først så

I livet, i frihet der ligger det mer

Vi må bare våge og stå på

ggh

Venner tross forskjellig farge, eller kanskje nettopp derfor?
Venner tross forskjellig farge, eller kanskje nettopp derfor?

Pessimistens Årssyklus

I dag har jeg lyst til å skrive litt om oss som er makelige anlagte. Vi som helst slapper av i sofaen, leser ei god bok, sitter og surfer på pc-en eller bare roer helt ned uten stress og kav. Det ligger ofte en stor dose selvforakt bak et sånt valg av livsførsel, ikke sant? Da er vi ikke blant de mer vellykkede i samfunnet. De som trener, er i aktivitet, er sunne, friske og slanke. Det som er pussig med en sånn livsttil  er at det ofte koker under overflaten. Det indre stresset er mange ganger i full aktivitet og da kunne det jo vært en ide for noen og enhver av oss å heller få inn litt ytre stress. Ja, for å få en ballanse mellom indre og ytre stress, mener jeg. I allefall, jeg har skrevet en liten historie om «Pessimistens Årssyklus».  Dette for å minne andre på hvordan det kan oppleves å være en skikkelig SofaSliter når alt mulig må og skal gjøres. Jeg ser på de andre som jobber og tenker stygge tanker om alt som må gjøres.  Ja, og tenker kanskje litt misunnelige tanker om de flittige medmenneskene mine som jobber og sliter og koser seg med alle arbeidsoppgavene. Denne gangen er har jeg skrevet på dialekt. Ja, for når noe så vanskelig skal uttrykkes, må jeg ta mitt eget språk til hjelp. Om du ikke forstår, ja så kan du jo tenke deg til innholdet!

Pessimistens årssyklus 

 I dag vart eg frista, då sola kom fram

Å sjå ut av glaset, mænn huff for ei skam

Førr makan tell vindu, så sjetn de va

Du store mi ti, nei, det her va kje bra

Såg utover plæn, grese kom seg kje opp

Det stanga i mot nåkka og det sa stopp

Sku tatt meg på tak vaska glas, raka plæn

Ha rydda kreng husan og starta å træn

Du store ti, fader meg, huff,  førr eit gnål

I vårlufta vell eg helst slapp av og skål

Førr fuglan,  førr sola, førr livet som så

Og slætt ikkje arbei og tenk at eg må

 

Så tenkt eg på sommarn, så fint då å va

Ja, då ska eg kos meg og bære slapp a

Ska ligg der i sola, på plæn, kos meg rått

Nei, vent litt, den plæn, må jo stelles så smått

Førr, jammen som takk for at eg raka bort 

Så væks sjølsagt grese gudsjammerlig fort

Og plænklepparn går ikkje helit av seg sjøl

Nei, arbei og slit må eg jusst no som før

 

Mænn høstn e fin, då får eg ro meg ne

Slapp a, ligg og røtæ, ja va heilt i fre

Nei, vent litt igjen, når no eg tænk meg om

Då ska eg jo rydd opp og ordn i rom

Så håp eg på vintern, førr då får eg ro

Førr då ha eg ryddæ og gres kan kje gro

Mænn snymåking, vedbæring, hutte meg tu

Så kaldt ute, nei, alt vart bærre ei gru

Nei, uansett årsti, eg drokn i slit

Alt som ska jærest, det kjem vesstnok hit

I tellegg så har vi bestandi sånt ver 

De andre har sola, ho e ikkje her

 

IMG_0561
Noen er glade i jobbing og tur. Dina er god venn og motivator.