Stikkordarkiv: Konserter

Om kjerringer, konserter og sure damer

Jeg var tilstede på konsert på Fru Haugans hotell her om dagen. Konserten «Flere Spor Av Arvid Martinsen». En konsert der jeg på mange måter var mer tilstedeværenede enn de fleste. Det var familien  min som hadde konsert og både samboer og datter var med på scenen. Ja, jeg var til og med og selv på scenen en liten tur, jeg hadde åpningsnummeret og  presenterte et av mine egne dikt, diktet «Min Drøm».

IMG_3699
Symbolikk i fleng her, noter, katter, mennesker og byen Mosjøen, forent i samme plgg, samspill og harmoni råder i alle fall i Mosjø-kofta, men ikke på alle konsertene, tydeligvis.

Like før konserten startet ble jeg praia av ei dame. Ei litt sinna og sur ei, muligens var ho også litt bitter i tillegg, det kunne virke slik på meg, i alle fall. «Du», ropte ho til meg, surt, «du kjærringa tell han Arvid», sa ho, «ja», sa jeg, «du har å si til han Arvid at vi skal ha stoler her, ellers så kommer vi til å kreve pengene tilbake. Det sto ikke noe i avisa om at det ikke var stoler på konserten og vi klarer ikke å stå hele konserten», sa ho, fortsatt like sur. Jeg regner med at denne humørsprederen ikke akkurat brukte ordet kjerring på en positiv måte, i alle fall føltes det ikke slik for meg. Jeg følte meg skikkleig antastet og forulempet av denne litt sinte energien som slo i mot meg fra den stol-løse dama med den strenge stemmen. Jeg følte meg hensatt til skoletiden, da jeg var elev på barneskolen i Korgen og smått fikk kjeft fra medelever for ting som min far, læreren, hadde sagt og gjort.

Begrepet kjerring er et omdiskutert begrep og mange reagerer med sinne over å bli kalt nettopp dette. Nå er jo jeg i en situasjon som er litt spesiell, jeg har mottatt «Hedrestittelen Årets Kjerring» fra VefsnEnsemblet i 2014, på folkemunne kalt Kjerringprisen.  Jeg har muligens derfor et litt annet syn på dette med å kalles kjerring enn kanskje det som er vanlig blant folk flest? Jeg tipper at denne dama ikke hadde peiling på at jeg faktisk hadde mottatt denne prisen da ho titulerte meg som kjerring, for om ho hadde visst det, hadde ho nok kommet med en annen karakteristikk av meg, tror jeg, hennes humør tatt i betraktning, altså.

Det var et skikkleig irritert og surt kvinnemenneske som henvenvdte seg til meg, rundt om ti minutter før konsert-start. Jeg sto igjen som et spørsmålstegn over hvor uhøflige enkelte får seg til å være. Dette mennesket, som jeg aldri før hadde sett, snakket med, hatt, eller har noe utestående med, henvender seg altså til meg på en sånn ufin og lite hyggelig måte p.g.a. noen manglende stoler. Jeg tar meg i å tenke over hva det er som plager sånne sinnatagger. Hva er det som gjør at de må snakke sånn til sine medmennesker? Det må jo gå an å være litt høflige selv om ting går litt i mot en? Begrepet I-landsproblemer har nå fått enda en ny forståelse for meg. Jeg lurer på hvordan ho hadde reagert om jeg hadde tatt ho fatt for noe som hennes familiemedlemmer var ansvarlig for?  Ja, for hvordan kunne nå jeg egentlig ha ansvar for at det ikke var stoler på Fru Haugans Hotel, på Trongskarlingen, konsertarenaen til hotellet, det lurer jeg på. Og hvordan er dette i det hele tatt mitt ansvar?  Ikke vet jeg, men noen tror visst det.

En ting skal du vite, du blidensol av en konsertgjenger, at de stolene som kom fram etterhvert nok ikke kom fram som følge av din henvendelse til meg, for jeg var alt for sjokkert over din uhøflighet og selvsentrering til å komme på å kreve at noen stoler ble satt fram for deg. Ps: om du hadde fått pengene tilbake fra Arvid, tja, si det, jeg hadde nesten håpet at du ikke hadde fått det, men snill som han er, hadde du nok likevel fått de igjen om du hadde forblitt stol-løs utover kvelden.

Jeg vil enda en gang presentere diktet «Min Drøm» til deg og andre misfornøyde konsertgjengere rundt omkring i verden, slik at dere kanskje, om mulig, kan tenke over den største viktigheten av å ha stoler på konserter kontra andre mindre utfordringer i livet og verden for øvrig.

Min Drøm

Sjå førr deg ei stjærnæ der aillteng e bra

 

Sjå førr deg ein klode – den som du vell ha

 

Sjå førr deg ein værdn der aill kuinn få gå

 

Sjå førr deg ei framti der ingen ska må

 

opræ

Sjå førr deg den stjærnæ du egentle e

 

Sjå førr deg den klodn som e me på det  

 

Sjå førr deg den værdn som lar deg få va

 

I noti og framti – tell live sei ja

 

pårkg@å

Eg vell at du ser på deg sjøl – det du har 

 

Eg vell at du finn i deg sjøl dennæ svar

 

Eg vell at du slutt me å snakk deg sjøl ne

 

Eg ber deg – pass på deg sjøl – vekti e det. 

Om julekonserter, nerver, samhold og stress

Så er vi inne i tiden for BrygfjelddalsEnsemblets julekonserter. For de som ikke vet hva dette er, det er julekonserter med bare originalskrevne tekster og musikk som presenteres av et stort knippe mennesker. Vårt mål er å lage en genuin opplevelse for tilhøreren, der vi håper å berøre og sette følelser i sving. Vi jobber intenst i mot disse konsertene akkurat nå.

Denne perioden er fylt opp med travelhet og mye selvpålagt press, for min del, i alle fall. I tillegg blir jeg jo skikkelig nervøs og engstelig for at det jeg har prestert ikke er bra nok. Det hjelper lite å trøste meg med at det alltid er noen som er uenig i det jeg skriver eller misliker mitt uttrykk i både dikt og andre tekster. De opplevelsene jeg har med enkelte andre mennesker, som totalt ignorerer hva jeg holder på med, gir god næring til følelsen av et lavt selvbilde. Dette kan jeg imidlertid ikke bry meg om! Jeg er inne i en utviklingsperiode i mitt liv der jeg trener på å stå fram som den jeg er, og en ting er sikkert, til de ignorantes fortvilelse, kanskje, jeg kommer ikke til å slutte å skrive! Derfor vil jeg  heller fokusere på alle de vennlige, snille og omsorgsfulle menneskene som jeg møter på min vei. For dem er det mange av!

12291252_10153790494626501_6650119974928727758_o
Fin plakat som vi har fått av vår hovedsponsor, Helgeland Sparebank

Jeg har ansvar for manus, tekster og dikt som skal framføres under vår lille julekonsert-turnè. Dette er ikke noe jeg tar lett på. Jeg har jobbet intenst i ukesvis med ideer, tekster, finne den røde tråden og sette alt sammen til en helhet. Så håper jeg jo at vi får en fin mottakelse og at de som kommer på konserten vår får en god opplevelse.

 

Når det gjelder stress og kav i mot jul, ja, så er dette min form for juleforberedelser. Det å holde på med en slik aktivitet fram mot jul gir en utrolig form for samhørighet og fellesskapsfølelse. Nå går vi inn i intense øve-perioder med øvelser hver kveld fram mot konsertene som begynner til helga. Dette er virkelig artig, og en flott vitamin-innsprøytning for oss alle som er så heldige å få være med på dette.

 

 

12375318_10206809903104859_7353897408833601568_o
Julegleder i mange slags uttrykk, her med blomsten Juleglede, stearinlys og røde gardiner

Jeg vil avslutte med et lite JuleDikt som passer godt til dagen i dag:

 

 

JuleDikt

Julekav og julestress er ikke bra for hjertet

Så pass deg så du lever godt og ikke går fra vettet

For om du stresser sånn at hjertet ikke tåler det 

Så får du ingen glede av alt det du styrer med

 

 

 

 

 

Om egen sang, besøk hos =Oslo, Verdensdagen for psykisk helse og hjerter som banker.

I går, 10. oktober, ble verdensdagen for psykisk helse markert over hele verden. Dette er en flott markering som viser at det kan hjelpe å ha fokus på hele mennesket: Det er dessverre fortsatt slik i enkelte kretser at det blir sett på som noe skambelagt og som en svakhet det å ha en dårlig eller varierende psykisk helse. Forresten, det er vel i enkelte miljø et ikketema, dette med psykisk helse. Det er på mange måter en skikkelig lavstatustilstand det å ha problemer med nervene, som de i gamle dager sa, det vil si, om du ikke kan skryte på deg diverse motediagnoser, som det at du er litt deprimert eller litt bipolar, dette er jo trendy blitt, jo.

Ikke mye trendy over disse diagnosene til disse menneskene her, nei, men humøret og smilet er til stede.
Ikke mye trendy over diagnosene til disse menneskene her, nei, men humøret og smilet er til stede. Bildet tatt i lokalene til =Oslo.

Forleden dag var jeg og min familie på besøk hos =Oslo for å presentere en sang vi har skrevet til dem. Melodien er skrevet av Johanna, som også er vokalist på sangen. Jeg har skrevet teksten. Arvid er arrangør og akompagnatør. For de som ikke vet hva =Oslo er, så er det, kort fortalt, et sted der rusmisbrukere kan komme for å få lov til å tjene en slant på ærlig arbeid. De selger bladet =Oslo ute i gatene til deg og meg. Halve fortjenesten går til selgeren.

Det å få være til stede i disse lokalene og se mennesker som lever sitt liv så totalt ulikt mitt eget, er for meg en opplevelse som setter spor. Det  å snakke med og høre på hva de tenker og føler om seg selv og sin egen hverdag er stort. Dette er mennesker som har en utrolig kraft i seg. Ja, jeg snakket med ei dame, Elisabeth, som fortalte meg at hun hadde hatt 8 blodpropper og var ganske så preget  rent fysisk etter mange tiår på kjøret. Hun fortalte om samhold og fellesskap til tross for rusmisbruk og lavt menneskeverd. Vi møtte også på Morten. Han lurte på hva vi syntes om det at narkomane ble utsatt for vold og trusler  fra politiet.

Samhold og vennskap tuftet på likhet og fellesskap, den tredje står i bakgrunnen, har andre egenskaper, men er like verdifull for fellesskapet.
Samhold og vennskap tuftet på likhet og fellesskap, den tredje står i bakgrunnen, har andre egenskaper, men er like verdifull for fellesskapet.

Det var fascinerende å være til stede og observere de forskjellige menneskene som kom innom =Oslo i løpet av vårt timelange besøk. Her var det nok mange psykiatriske diagnoser i sving, våre iberegnet, så klart. Det er jo en kort vei å gå i fra ubehandlet og udiagnostisert bipolaritet til selvmedisinering ved hjelp av alkohol eller narkotika. Eller fra en sterk ADHD-uro i kroppen til det å ta ulovlige medikamenter. En vi snakket med fortalte at han begynte med speed etter  depresjoner i tenårene. Han vil ikke leve et liv uten speeden, sier han, selv om han sover ute på gata og virker temmelig utslitt.

Sangen vår ble godt mottatt hos =Oslo, Johannas ønske og mål for sangen  er å gå i studio og spille den inn. Dette koster penger og Johanna håper å få inn sponsorpenger slik at det lar seg gjøre. Hun har allerede avtaler med flere av selgerne på =Oslo som sier at de vil være med og synge når sangen skal spilles inn.

Jeg vil presentere teksten på sangen som er skrevet til =Oslo. Sangen heter «Se meg som jeg er».

To gutter som ser hverandre som de er, den ene nettopp tenåring, den andre ny-voksen. Ole Bjarne og Olav Aleksander, ala Homo-Ken, kjent fra YouTube-serien NilleBarbie og Homo-Ken
To gutter som ser hverandre som de er, den ene  ny-tenåring, den andre ny-voksen. Ole Bjarne (t.h) og Olav Aleksander (t.v), ala Homo-Ken, kjent fra YouTube-serien NilleBarbie og Homo-Ken

dkop

Se meg som jeg er 

 

Jeg har livet på vent, hva ser jeg på

Jeg har livet på vent, hva ser jeg på

Jeg har tanker og minner

Håper jeg engang finner

Den beste av meg

Den beste av meg

 

Jeg har tiden som er, å leve i mot

Jeg har tiden som er, å leve i mot

Jeg har motet jeg trenger

Om jeg selv ikke stenger

Den beste av meg

Den beste av meg

 

Se meg som jeg er

Mitt hjerte banker, slik som ditt

Se meg som jeg er

Mitt hjerte banker, slik som ditt

Slik som ditt

 

Jeg har dagen i dag, å leve i mot

Jeg har dagen i dag, å leve i mot

Jeg skal få meg litt feste

For da blir jeg den beste 

Den beste av meg

Den beste av meg

 

 

Spenning i hverdagen, konserter i vente.

Nå er vi i innspurten til konserten «Nye Spor av Arvid Martinsen» og det jobbes intenst i alle leire og på alle nivå. Konserten er på torsdag så nå trengs all tid framover til utelukkende å jobbe i mot denne.

Kontraster i uttrykk er et kjennemerke på våre konserter.
Kontraster i uttrykk er et kjennemerke på våre konserter, Arvid i svart/hvitt og i farger, representert med plakat og kofte.

lvdF*l*

Vi er mange som er med for å skape denne opplevelsen. Det er en utrolig innsats som legges til grunn for at konserten skal bli realisert. Konsertmester, ide-general, produsent, prosjektleder,arrangements-skriver, sjøfør, med-psykolog og billett-booker Arvid Martinsen arvidmatinsen.no har jobbet i ett med å planlegge og organisere til denne happeningen i månedsvis.

Så dukker det så klart opp individuelle oppdrag i kjølevannet av det som skal skje. Noe som vi alle setter utrolig stor pris på. Johanna, minstedatter, er valgt ut til å være både solist på sang og i tillegg så skal hun være medkonferansier. Dette synes jeg er både modig og tøft gjort.

fopkspo

Klar for konsert, snart i alle fall.
Klar for konsert, snart i alle fall.

dpkvp@

Åshild, stordatter, skal spille lead-saxofon i dette utrolig flotte bandet og det er litt av en jobb, selv om hun hjelpes fram av dyktige med-musikanter. Hun skal også være dikt-oppleser, jeg har skrevet et nytt dikt som skal presenteres under konserten, så artig.

Min kjære Arvid, kjæreste gjennom 28 år er jo pådriver, men til min store glede så skal han spille trombone også under konserten. Jeg vet ikke om noen som har så fin tone i hornet som han. Han er en engel på trombone.  Ja, så er han jo også så klart konferansier i lag med Johanna.

vpådk@

Dirigent og ide-maker Arvid.
Dirigent og ide-maker Arvid.

kfpå@p

Jeg selv er ikke annet enn publikum på konserten, jeg er alt for plaget med nerver til å tørre å gå på scenen og lese mine egne dikt, men…jeg jobber jo med saken, da.

Den moralske og psykologiske støtten den får vi hos hverandre, i en sånn prosess, med så mye kreativitet og meninger, ja så blir det jo en del gnisninger. Det er vi vant med og det hjelper alltid å vite at vi alle er svært glade i hverandre og at vi bare vil hverandre vel.

Ses vi på konsert, kanskje?

pkvK

Dagens lille dikt er om kreative livsprosesser og heter: «Livsstrøm»

odpæjæo

Livsstrøm

kfE

Jeg går her og leter og ser om jeg finner

et glimt av mitt liv, pakker ut, pakker ut

Da ser jeg så godt, den som leter den vinner

Den fineste gave jeg kunne ha fått

For jammen til slutt fant jeg innsikter, rått

De viser meg livet, med stort og med smått