Stikkordarkiv: Kreativitet

Om kjerringer, konserter og sure damer

Jeg var tilstede på konsert på Fru Haugans hotell her om dagen. Konserten «Flere Spor Av Arvid Martinsen». En konsert der jeg på mange måter var mer tilstedeværenede enn de fleste. Det var familien  min som hadde konsert og både samboer og datter var med på scenen. Ja, jeg var til og med og selv på scenen en liten tur, jeg hadde åpningsnummeret og  presenterte et av mine egne dikt, diktet «Min Drøm».

IMG_3699
Symbolikk i fleng her, noter, katter, mennesker og byen Mosjøen, forent i samme plgg, samspill og harmoni råder i alle fall i Mosjø-kofta, men ikke på alle konsertene, tydeligvis.

Like før konserten startet ble jeg praia av ei dame. Ei litt sinna og sur ei, muligens var ho også litt bitter i tillegg, det kunne virke slik på meg, i alle fall. «Du», ropte ho til meg, surt, «du kjærringa tell han Arvid», sa ho, «ja», sa jeg, «du har å si til han Arvid at vi skal ha stoler her, ellers så kommer vi til å kreve pengene tilbake. Det sto ikke noe i avisa om at det ikke var stoler på konserten og vi klarer ikke å stå hele konserten», sa ho, fortsatt like sur. Jeg regner med at denne humørsprederen ikke akkurat brukte ordet kjerring på en positiv måte, i alle fall føltes det ikke slik for meg. Jeg følte meg skikkleig antastet og forulempet av denne litt sinte energien som slo i mot meg fra den stol-løse dama med den strenge stemmen. Jeg følte meg hensatt til skoletiden, da jeg var elev på barneskolen i Korgen og smått fikk kjeft fra medelever for ting som min far, læreren, hadde sagt og gjort.

Begrepet kjerring er et omdiskutert begrep og mange reagerer med sinne over å bli kalt nettopp dette. Nå er jo jeg i en situasjon som er litt spesiell, jeg har mottatt «Hedrestittelen Årets Kjerring» fra VefsnEnsemblet i 2014, på folkemunne kalt Kjerringprisen.  Jeg har muligens derfor et litt annet syn på dette med å kalles kjerring enn kanskje det som er vanlig blant folk flest? Jeg tipper at denne dama ikke hadde peiling på at jeg faktisk hadde mottatt denne prisen da ho titulerte meg som kjerring, for om ho hadde visst det, hadde ho nok kommet med en annen karakteristikk av meg, tror jeg, hennes humør tatt i betraktning, altså.

Det var et skikkleig irritert og surt kvinnemenneske som henvenvdte seg til meg, rundt om ti minutter før konsert-start. Jeg sto igjen som et spørsmålstegn over hvor uhøflige enkelte får seg til å være. Dette mennesket, som jeg aldri før hadde sett, snakket med, hatt, eller har noe utestående med, henvender seg altså til meg på en sånn ufin og lite hyggelig måte p.g.a. noen manglende stoler. Jeg tar meg i å tenke over hva det er som plager sånne sinnatagger. Hva er det som gjør at de må snakke sånn til sine medmennesker? Det må jo gå an å være litt høflige selv om ting går litt i mot en? Begrepet I-landsproblemer har nå fått enda en ny forståelse for meg. Jeg lurer på hvordan ho hadde reagert om jeg hadde tatt ho fatt for noe som hennes familiemedlemmer var ansvarlig for?  Ja, for hvordan kunne nå jeg egentlig ha ansvar for at det ikke var stoler på Fru Haugans Hotel, på Trongskarlingen, konsertarenaen til hotellet, det lurer jeg på. Og hvordan er dette i det hele tatt mitt ansvar?  Ikke vet jeg, men noen tror visst det.

En ting skal du vite, du blidensol av en konsertgjenger, at de stolene som kom fram etterhvert nok ikke kom fram som følge av din henvendelse til meg, for jeg var alt for sjokkert over din uhøflighet og selvsentrering til å komme på å kreve at noen stoler ble satt fram for deg. Ps: om du hadde fått pengene tilbake fra Arvid, tja, si det, jeg hadde nesten håpet at du ikke hadde fått det, men snill som han er, hadde du nok likevel fått de igjen om du hadde forblitt stol-løs utover kvelden.

Jeg vil enda en gang presentere diktet «Min Drøm» til deg og andre misfornøyde konsertgjengere rundt omkring i verden, slik at dere kanskje, om mulig, kan tenke over den største viktigheten av å ha stoler på konserter kontra andre mindre utfordringer i livet og verden for øvrig.

Min Drøm

Sjå førr deg ei stjærnæ der aillteng e bra

 

Sjå førr deg ein klode – den som du vell ha

 

Sjå førr deg ein værdn der aill kuinn få gå

 

Sjå førr deg ei framti der ingen ska må

 

opræ

Sjå førr deg den stjærnæ du egentle e

 

Sjå førr deg den klodn som e me på det  

 

Sjå førr deg den værdn som lar deg få va

 

I noti og framti – tell live sei ja

 

pårkg@å

Eg vell at du ser på deg sjøl – det du har 

 

Eg vell at du finn i deg sjøl dennæ svar

 

Eg vell at du slutt me å snakk deg sjøl ne

 

Eg ber deg – pass på deg sjøl – vekti e det. 

Du store tid, 50 år…

Nå har jeg rundet 50 år, det er jammen en anseelig alder å komme opp i.  Å være 50 år er ganske så masse, egentlig. Men alt er jo relativt og jeg husker på dama på 90 som kalte mannen på 60 for en ungdom og ba han om å huske på det at han enda var ung og hadde livet foran seg.

Jeg lurer på hva jeg har i vente, alle sier jo det er så flott å bli 50, man blir eldre og klokere, får mer livserfaring og blir et mer selvstendig menneske. Jeg måtte derfor sjekke diverse nettsteder om hva de sier om det å bli 50, det å nå middagshøyden i livet, som det visst også kalles. For så vidt et interessant og lærerikt tema det å sjekke damer og alder på nettet. Jeg fant snart ut at det viktigste med å bli 50, i alle fall for kvinner, er å se ung ut. Vi skal helst være MILF-ere, Mother(s) I’d Like to Fuck -ere hele hurven. (Ja, jeg vet at jeg skal være kritisk til Wikipedia som kilde, men av og til må det være lov, da). Begrepet MILF er gjort kjent gjennom 90-talls filmen Amerikan Pie der unge gutter faller for eldre damer. MEN, de eldre damene ser i grunnen ut som ganske unge damer da, det eneste som er forskjellen er visstnok alderen. Nok om MILF-ere nå. Her er forresten et bilde av ei godt voksen dame som også er 50 år i år. I mars 2016 tok hun hobbysvømmingen ett skritt videre ved å svømme over Malakkastredet mellom øya Sumatra og Malayahalvøya i Sørøstasia. Om jeg bare hadde kunnet komme på hva jeg gjorde i mars i år.

Jeg tipper at hverken svømmerinnen eller de feiende, flotte 50 års damene som kommer opp når jeg søker på kvinner og 50 år har noen av mine små eller store problemer knyttet til helse, vekt og annet smårusk i maskineriet. La oss f.eks ta for oss snorking som fenomen. Det kommer som kjent fra bl.a. overvekt, alkoholinntak, fet mat osv, osv. Snorking er en av mine mange lyter, en mer irriterende lyte, faktisk. Det ødelegger søvnkvaliteten min og gjør meg ofte både trøtt og uopplagt. Jeg ble derfor for noen år siden henvist til «snorkeutredning» av min lege. Det første som møtte meg var en tjukkas av en sykepleier, som sa at jeg, i lag med han så godt ut og nok kom til å snorke mindre om jeg gikk ned i vekt. Så gjorde jeg det da, gikk ned i vekt, men snorkinga ble jo ikke borte av den grunn. Så etter mange år i snorkefengsel bestemte jeg meg for å besøke apoteket for hjelp. Jeg dro der i fra med både snorkeplaster og snorkespray, mange 100-lapper fattigere, og tenkte at NÅ er natta reddet. Jeg gikk fornøyd og blid til sengs, full av snorkespray og med plaster over nesen. Jeg jeg følte meg som en nyoperert FrognerFrue som hadde lidd seg igjennom en av mange skjønnhetsopperasjoner for å få litt penere nese. Snakker om å bli bondefanget. Men jeg kommer likevel til å bruke opp både plaster og spray da jeg er oppdratt til å ikke kaste noe.

13552692_10208318640302346_824848060_n
Dette er ikke et skritt i mot den evige kamp mot årene, ikke noe skjønnhetsoperasjonsplaster for å fikse på en eventuell misformet og selvtillitsødeleggende nese, men mitt forsøk på å teste ut smorkeplasterets vidunderlige og oppskrytte effekt.

Hva ellers kan jeg ha i vente som nyslått 50-åring, foruten et evig jag etter å se yngre og penere ut? Det er vel ikke noen enkel fasit på det, antar jeg. Ettersom jeg allerede har tapt kampen mot årene, kiloene, rynkene og alt det andre som følger med det å bli 50, får jeg velge ut det som er viktigst for meg. Det som gjør meg fornøyd og ikke det som aviser, blader og andre mennesker synes er viktig for meg å gjøre eller å ikke gjøre, å være eller å ikke være. Så får jeg heller trøste meg med at det i bladet Tara står en artikkel om at det er hot å være gammel.  

I anledning dagen min har jeg skrevet et lite 50-års dikt som heter «Oppsummering»

Oppsummering

Mitt første tiår var fylt av lek

Av masse latter og mye pek

Mitt andre tiår var opp og ned

mot voksne dager kom sorgen med

Det tredje tiår så travelt var

Med unger små og full jobb jeg har 

Det fjerde tiåret så som så

humør som vakler, må passe på

Det femte tiår har nå tatt slutt

jeg roper høyt ut en stor salutt

Om badetøyets skam, ukeblader og utilstrekkelighet

Jeg så en artikkel her om dagen, på Facebook så klart, i fra bladet Tara, Norges beste 40+ magasin, som det titulerer seg som. Artikkelen omhandlet hvordan jeg skal bli både trenet og slank hvis jeg følger de enkle og lettfattelige rådene som presenteres her. Dagen etter kom det opp nok et Tara-artikkelråd om hvordan jeg skulle bli kvitt grevinnehenget med tre enkle øvelser. Den tredje dagen dukket det opp en artikkel i fra det samme magasinet om hvordan trene hele kroppen på 10 minutter. Så satt jeg der da, i sofaen og skummet artikler i fra dette vidunder-magasinet om hvordan jeg skulle bli den beste utgaven av meg selv, ytre sett, altså. Hvordan jeg skulle gå ned i vekt, trene mer og rett for min aldersgruppe, kvinne 40+, samt hva jeg skulle spise og når og hvordan dette skulle foregå. Samtidig så presenteres det for meg hva jeg skal ha på meg som framhever mine beste sider og hvilke fargeregler for hår som gjelder for kvinner i min aldersgruppe. For det må du huske på om du farger håret ditt at det er fargeregler ute og går og du må for all del ikke gå i den fella at du farger håret likedan når du er 40+ som da du var rundt 20. Eller for den del, gjøre noen av disse hårtabbene som gjør deg eldre, altså f.eks det å ha den samme hårfrisyren i mer enn et år, eller den enda mer utilgivelige synden det er å farge håret for mørkt. Alle disse artiklene er skrevet med ett for øyet, å få meg til å se så ung, fresh og sprek ut som mulig.

Ja, og nå vet jeg jo også, etter å ha lest, eller rettere sagt, sett overskriften på en artikkel om Vendela Supermodel inne på Tara sine nettisider, at det er greit å gå i badedrakt selv om man er 49 år, for det sier Vendela. Og når ho sier at ho synes det er greit å gå i badedrakt, ja, så må det vel være greit for meg og, eller? For vi er jo like gamle, Vendela og jeg.

IMG_4615
Vendela og jeg har det til felles at vi begge er 49 år og liker å bade. Og da må vi altså gå i badetøy tross vår høye alder. Det kan vel sies at Vendela nok har et større utvalg badetøy å velge i enn jeg, kanskje?

Det er i grunnen mye flott lesestoff i et blad som Tara, bladet som er skreddersydd for kvinner over 40. Dette spesielt om du er interessert i dyre reiser, skjønnhetsstoff og helsetips. Ja, og så er jo alt dette lesestoffet selvfølgelig krydret med lekre bilder av flotte 40+ damer som nok oftest både bruker rett farge for håret samt at de følger bladets retningslinjer med tanke på både rett trening, kosthold og make up tilpasset alder. Hvis du, som jeg, ikke er helt inne på dette med skjønnhetstips, makeup og hårstyling, ikke riktig har talent for det estetiske med sminke og hår, ja da møter du på et problem innenfor denne glaserte vedens verdisystem. For hvordan skal du da klare å passe inn?  Ikke vet jeg, men vil likevel komme med et enkelt, lite og lettfattelig tips, bruk solbriller. Ved at du bruker solbriller bestandig er det jo ingen som ser din tilkortkommethet når det gjelder manglende eller ufullstendig makeup.

IMG_4402
Bruk solbriller så vil det ikke vises at du har manglende eller uperfekt stylet makeup.

Disse evige dilemmane i livet, de som omhandler det å måle vellykkethet ut i fra hvor mye jeg trener, hva jeg veier eller hva jeg spiser/ikke spiser eller hvor jeg reiser på ferie hen, disse dilemmaene er med på å styre hverdagen for mange av oss. Når dette legges til grunn for hvordan jeg har det med meg selv møter jeg på mange vansker og kan oppleve tilkortkommenhet. Om jeg så bestreber meg for å legge slike normer til grunn for hvordan jeg skal ha det med meg selv, ja, så fører det vel ofte til forvirring, triste tanker og usikkerhet. For hvis jeg skal følge ukebladenes oppskrift på lykke så møter jeg jo bare motstridende og ulike oppskrifter på hvordan jeg skal leve alt etter hvilket blad jeg leser. Når målet mitt er å lykkes i livet, så har jeg valget mellom å følge oppskriften i fra den glaserte presse kontra min egen oppskrift på hvordan jeg vil eller skal leve mitt liv. Så må jeg tillate meg å feile på veien og ikke falle helt sammen om ting ikke blir som det skulle hver gang.

IMG_2897
Denne karen står fram med hele sin prakt og styres ikke av ytre press, skam eller andres forventniger.

Jeg vil presentere diktet Skammens Apostel for å illustrere noen av disse evige dilemmaene og hva de gjør med meg.

Skammens Apostel

Skammens Apostel han er her igjen

Kommer og truer og er ingen venn

Selv om jeg sier til han – han må gå

Flirer han bare og presser seg på

fjåpæ

Skammens Apostel han jobber så hardt

trenger ei hvile –  nei –  han har full fart

Presser seg på – han mange med seg

Skammens Apostler på jakt etter meg

En Tidsoptimists hverdag, del 2

I fjor på denne tiden skrev jeg En tidsOptimists Hverdag om et, for meg da, nytt begrep, nemlig det å være en tidsoptimist. En tidsoptimist er, som jeg fortsatt forstår det, en som har all verdens tid og likevel kommer for seint. Eller en som har planlagt all verdens gjøremål og har all verdens tid til å gjøre alt dette på, for så å oppdage at tiden ikke strakk til for å rekke å gjøre alt det som var planlagt. Eller ei som hver morgen beregner alt for liten tid fra at hun står opp til hun skal være ute av døra på vei til jobb. Eller en som har det så innmari koselig på kvelden og utover natta at det virker som evigheter til det blir morgen og som derfor får like stort sjokk hver gang vekkeklokka ringer den påfølgende morgenen. Slike eksempler fins det nok like mange av som det finnes tidsoptimister. Det er bare fantasien som setter stopper for de ulike tidsoptimistenes livsutfordringer, antar jeg.

Og ja, man kan sikkert være en tidsoptimist også når det kommer til andre ting enn det som er de lystbetonte oppgavene, vil jeg tro. For eksempel når man har bestemt seg for at man skal rydde og vaske før man setter seg ned og skriver dikt også blir det bare tid til diktskriving.

Grunnen til at jeg kom på dette gamle blogginnlegget og ønsker å dele diktet «En TidsOptimists Hverdag» igjen er jo selvfølgelig den at jeg fortsatt sliter med de samme utfordringene som før som følge av det å være en tidsoptimist. Dette ble igjen så klart og tydelig i morges da jeg var på tur på jobb. Det var søndagsmorgen, alt for tidlig på mårran for meg og jeg var alt for sent ute, som vanlig, med hodet fullt av unnskyldninger. Unnskyldninger som var klare for å presenteres til den ventende nattevakta som sikkert bare lengtet etter senga og ønsket meg dit peppern gror og enda lenger unna, vil jeg tro. Jaja, jeg kom meg nå inn døra på jobb, akkurat presis og nattevakta fikk avløsning. Alt vel da antar jeg? For ja, en ting er sikkert, om begrepet tidsoptimist muligens var nytt for meg i fjor, så var nok dessverre ikke betydningen av begrepet nytt for meg, men det kan jo være en liten trøst i det å vite at vi er flere i samme båt?

IMG_0117
Våren er ingen tidsoptimist, den kommer når den skal, den.

Her kommer diktet «En TidsOptimists Hverdag» om en som ofte havner i tidsklemma.

En TidsOptimists Hverdag.

Så har jeg igjen falt for fristelsen, gitt
Har ventet for lenge og ting gikk for vidt
Så sitter jeg her, tida den gikk for fort
Jaja, akk o ve, er vel ganske fort gjort

Det har seg sånn, vet du, at jeg trodde det
At alt som jeg ville det rakk jeg få med
Tja, viser seg visst at det ikke er slik
men er jo forsåvisst opplevelsesrikt

Jeg regner på tiden, og planlegger godt
Ja, legger inn kosetid, mye og flott
Men, hva som blir feil, nei, det vet ikke jeg
For tida jeg satte av går i fra meg

Så satt jeg der travel da tida bort rant
I stress og i kav hele kosen forsvant
Tilbake er jeg, jaja, neste gang, klart
Da er jeg i tide, for jeg har erfart

Arctic Race, sykkel og sånn.

Arctic Race er kommet for å bli og i år er det vår tur. Vi som bor på Helgeland får oppleve dette store, internasjonale sykkelrittet mellom 11.-14. august i år. Dette vil være en unik og spennende opplevelse for oss alle.

Jeg ser på Facebook at ordføreren vår her i Hemnes kommune stråler i lykkerus over etappetildelingen. Hun har jobbet intenst og aktivt for at vi skulle få deler av dette sykkelrittet lagt til vår kommune.

IMG_3963
Vår flotte ordfører har så mange typer jobber. Her er ho konferansier for BrygfjelddalsEnsemblets «Det er Jul» 2014.

Det er ikke så rart at vår kjære ordfører opplever lykkerus og er glad i dag da, etter å ha vært til stede ved bekjentgjøringen av  hvor etappene går for Arctic Race. To av dagene kommer nemlig rittet innom Hemnes kommune og Korgfjellet og vi får en unik mulighet her i kommunen vår til å vise oss fram fra vår beste side.

Vår beste side viser vi blant annet fram fra toppen av Korgfjellet. Her, i dette flotte, varme fjellandskapet har alle en unik mulighet til å skue utover vår vakre kommune. Vi ser rett inn i Okstindene mot øst, evig kalde og utilnærmelige for folk flest ligger de der, tindene, dekket av et tykt lag med snø. Av og til synlige og andre ganger gjemt bak et stort, tungt tåkelag.

Tindene støttes opp av de vakre fjellene omkring med Brygfjeldet i spissen. Her er det ikke snakk om hvem som er størst eller sterkest. Alle fjellene trengs og alle er avhengige av hverandre for at de skal fortsette og stå trygt. Ingen krangel og diskusjon fjellene imellom heller, ser det ut for å være. Alle fjellene er like mye verdt for hverandre og ser ut til å være gode venner. De har kanskje en egen trygghet og selvtillit i seg selv som gjør at de er sikre på sitt egenverd uavhengige av hvor de står og hvem de har til nabo?

IMG_3960
Noen av de vakre fjellene som vi ser så tydelig i fra Korgfjellet, målområdet på en av dagene under Artic Race 2016.

Jeg personlig er i alle fall glad for at vi her på Helgeland til tider er så rause med hverandre at vi ser at et slikt arrangement er av betydning for hele landsdelen. Så må jeg jo tilføye at det var ekstra bra at to av byene her på Helgeland som alltid er så uenige om alt fikk deler av etappene de også. For jeg kan levende forestille meg diskusjonene som hadde kommet i etterkant om bare en av byene hadde fått tilgang på en etappe. For de er ikke like flinke som fjellene til å samarbeide, være rause og til å unne hverandre suksess om ikke begge får sitt, hver gang.

Vi får håpe at dette arrangementet kommer til å bli en like stor opplevelse for oss på Helgeland som det har vært for de lenger nord i landet de forutgående årene. Med samarbeid, struktur og ivrige hender blir det nok en sikker suksess. Flott valg av tidspunkt for rittet er det også, for vi vet jo alle at i august, ja, så er det finvær på Helgeland.

De introvertes dag.

I dag, 2. januar, er World Introvert Day leser jeg på nettet. De introvertes dag, altså. Introvert er et annet ord for å være innadvent og er altså det motsatte av å være ekstrovert eller utadvent. Å være introvert betyr bl.a at man:

  • Trives godt i eget selskap
  • Foretrekker samtaler med få framfor gruppesamtaler
  • Jobber helst alene framfor gruppearbeid
  • Uttrykker seg best skriftlig
  • Ikke liker konflikter
  • Foretrekker dype samtaler framfor småprat 
  • Beskrives som lavmælt eller rolig
  • Føles tom for energi etter å ha vært i lag med masse folk selv om det har vært hyggelig
  • Lar anrop ofte gå til telefonsvarer
IMG_2859
Som introvert trives jeg i mitt eget selskap og synes det er flott å treffe på sånne vakre trær.

Jeg tok en test for å sjekke om jeg var introvert og hvor introvert jeg eventuelt var og fikk 17 av 19 ja på denne testen. Det vil si at jeg er klart introvert i følge testsvaret. De to spørsmålene jeg ikke svarte ja på var om jeg blir beskrevet som lavmælt og rolig og om jeg pleier å tenke før jeg snakker. På disse to spørsmålene er jeg helt utenfor rammen for å være introvert. Jeg blir ikke akkurat beskrevet som en rolig og lavmælt person av andre og jeg sier ofte ting uten å tenke meg om.

Her er link til testen: 

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Ikke-trist-eller-sar_-bare-litt-stille-7675623.html

Så flott da, at det er en egen dag for oss introverte, for alle andre dager i året er visst de ekstrovertes dag. For det er jo de ekstroverte egenskapene som blir dyrket og sett på som de egenskapene som er mest nyttige, viktige og riktige å ha for mennesker i et samfunn? Jaja, det er ikke noe jeg kan gjøre ved det.

Nå passer det med et lite dikt om introverte og ekstroverte og de utfordringer og gleder som finnes ved å eksistere i lag, kanskje?

I lag

Sammen, i lag, vi kan leve og lære

Sammen, i lag, vi kan kjenne på det

ingenting farlig, om vi bare godtar

vi er forskjellige, men vi er med 

Om nyttår, løfter og kanskje noen nyttårsløgner?

 

Nyttårsaften, en dag for ettertenksomhet og undring, men også tida for for løfteinngåelser, avtaler med seg selv og optimisme på vegne av egne planer.

 

I forbindelse med denne merkedagen vil jeg derfor presentere en rekke med nyttårsløfter som jeg i løpet av årene har satt meg. Så får det være opp til leseren å vurdere om disse nyttårsløftene har vært troverdige eller ikke. Det må presiseres at i allefall jeg selv har hatt tro på alle disse løftene, blindt og ukritisk, for så å oppdage lureriet og selvbedraget som skjules i de etterhvert. 

IMG_2476
Så må vi huske på at en annen fare er å ikke gjøre noe, om vi mislykkes med et løfte kan vi gjøre et nytt forsøk senere.

Her kommer en oversikt over noen av mine nyttårsløfter, eller kanskje jeg heller burde si nyttårsløgner? Rekkefølgen er uvesentlig og uinteressant, det er ingen prioriteringer her. Alle løftene er like viktige eller uviktige. Nyttårsøftene er ganske så allmenne så alle finner nok et eller flere løfter som passer.

 

De ti Nyttårsløfter for viderekomne

 

Det første løfte var det at jeg skulle ut og trimme

Hver dag  jeg skulle ut å gå, for formen min og finne

 

Det andre  løftet var det at jeg skulle spise sunt

Og sunnheten den skulle vare hele året rundt

 

Det tredje løftet var å ikke surfe sånn på nettet

Ja, passe på at alt var bra så ingen gikk fra vettet

 

Det fjerde løftet  var det om å komme meg til køys

Og ikke sitte oppe for å holde på med tøys

 

Den femte løfte det var viktig, ikke kjøre alt for fort

Men passe meg for gasspedalen, hmm, se det må jeg få gjort

 

Det sjette løftet handlet om å ikke bli så sår

Om du sa noe slemt til meg, jeg reiser meg og går

 

Det sjuende var vanskelig å mestre, ja, fordi

Det handlet om å våkne opp før formiddag, rundt ti

 

Det åttende av løftene var artig, syntes jeg

Den handler om at jeg skal være snillere med meg

 

Det niende er vanskelig, men må jo være med

Det handler om misunnelsen jeg ikke ønsker se

 

Det tiende i rekken løfter  det er veldig riktig

Det handler om at kjærligheten er det som er viktig