Stikkordarkiv: Kultur

Om egen sang, besøk hos =Oslo, Verdensdagen for psykisk helse og hjerter som banker.

I går, 10. oktober, ble verdensdagen for psykisk helse markert over hele verden. Dette er en flott markering som viser at det kan hjelpe å ha fokus på hele mennesket: Det er dessverre fortsatt slik i enkelte kretser at det blir sett på som noe skambelagt og som en svakhet det å ha en dårlig eller varierende psykisk helse. Forresten, det er vel i enkelte miljø et ikketema, dette med psykisk helse. Det er på mange måter en skikkelig lavstatustilstand det å ha problemer med nervene, som de i gamle dager sa, det vil si, om du ikke kan skryte på deg diverse motediagnoser, som det at du er litt deprimert eller litt bipolar, dette er jo trendy blitt, jo.

Ikke mye trendy over disse diagnosene til disse menneskene her, nei, men humøret og smilet er til stede.
Ikke mye trendy over diagnosene til disse menneskene her, nei, men humøret og smilet er til stede. Bildet tatt i lokalene til =Oslo.

Forleden dag var jeg og min familie på besøk hos =Oslo for å presentere en sang vi har skrevet til dem. Melodien er skrevet av Johanna, som også er vokalist på sangen. Jeg har skrevet teksten. Arvid er arrangør og akompagnatør. For de som ikke vet hva =Oslo er, så er det, kort fortalt, et sted der rusmisbrukere kan komme for å få lov til å tjene en slant på ærlig arbeid. De selger bladet =Oslo ute i gatene til deg og meg. Halve fortjenesten går til selgeren.

Det å få være til stede i disse lokalene og se mennesker som lever sitt liv så totalt ulikt mitt eget, er for meg en opplevelse som setter spor. Det  å snakke med og høre på hva de tenker og føler om seg selv og sin egen hverdag er stort. Dette er mennesker som har en utrolig kraft i seg. Ja, jeg snakket med ei dame, Elisabeth, som fortalte meg at hun hadde hatt 8 blodpropper og var ganske så preget  rent fysisk etter mange tiår på kjøret. Hun fortalte om samhold og fellesskap til tross for rusmisbruk og lavt menneskeverd. Vi møtte også på Morten. Han lurte på hva vi syntes om det at narkomane ble utsatt for vold og trusler  fra politiet.

Samhold og vennskap tuftet på likhet og fellesskap, den tredje står i bakgrunnen, har andre egenskaper, men er like verdifull for fellesskapet.
Samhold og vennskap tuftet på likhet og fellesskap, den tredje står i bakgrunnen, har andre egenskaper, men er like verdifull for fellesskapet.

Det var fascinerende å være til stede og observere de forskjellige menneskene som kom innom =Oslo i løpet av vårt timelange besøk. Her var det nok mange psykiatriske diagnoser i sving, våre iberegnet, så klart. Det er jo en kort vei å gå i fra ubehandlet og udiagnostisert bipolaritet til selvmedisinering ved hjelp av alkohol eller narkotika. Eller fra en sterk ADHD-uro i kroppen til det å ta ulovlige medikamenter. En vi snakket med fortalte at han begynte med speed etter  depresjoner i tenårene. Han vil ikke leve et liv uten speeden, sier han, selv om han sover ute på gata og virker temmelig utslitt.

Sangen vår ble godt mottatt hos =Oslo, Johannas ønske og mål for sangen  er å gå i studio og spille den inn. Dette koster penger og Johanna håper å få inn sponsorpenger slik at det lar seg gjøre. Hun har allerede avtaler med flere av selgerne på =Oslo som sier at de vil være med og synge når sangen skal spilles inn.

Jeg vil presentere teksten på sangen som er skrevet til =Oslo. Sangen heter «Se meg som jeg er».

To gutter som ser hverandre som de er, den ene nettopp tenåring, den andre ny-voksen. Ole Bjarne og Olav Aleksander, ala Homo-Ken, kjent fra YouTube-serien NilleBarbie og Homo-Ken
To gutter som ser hverandre som de er, den ene  ny-tenåring, den andre ny-voksen. Ole Bjarne (t.h) og Olav Aleksander (t.v), ala Homo-Ken, kjent fra YouTube-serien NilleBarbie og Homo-Ken

dkop

Se meg som jeg er 

 

Jeg har livet på vent, hva ser jeg på

Jeg har livet på vent, hva ser jeg på

Jeg har tanker og minner

Håper jeg engang finner

Den beste av meg

Den beste av meg

 

Jeg har tiden som er, å leve i mot

Jeg har tiden som er, å leve i mot

Jeg har motet jeg trenger

Om jeg selv ikke stenger

Den beste av meg

Den beste av meg

 

Se meg som jeg er

Mitt hjerte banker, slik som ditt

Se meg som jeg er

Mitt hjerte banker, slik som ditt

Slik som ditt

 

Jeg har dagen i dag, å leve i mot

Jeg har dagen i dag, å leve i mot

Jeg skal få meg litt feste

For da blir jeg den beste 

Den beste av meg

Den beste av meg

 

 

Spenning i hverdagen, konserter i vente.

Nå er vi i innspurten til konserten «Nye Spor av Arvid Martinsen» og det jobbes intenst i alle leire og på alle nivå. Konserten er på torsdag så nå trengs all tid framover til utelukkende å jobbe i mot denne.

Kontraster i uttrykk er et kjennemerke på våre konserter.
Kontraster i uttrykk er et kjennemerke på våre konserter, Arvid i svart/hvitt og i farger, representert med plakat og kofte.

lvdF*l*

Vi er mange som er med for å skape denne opplevelsen. Det er en utrolig innsats som legges til grunn for at konserten skal bli realisert. Konsertmester, ide-general, produsent, prosjektleder,arrangements-skriver, sjøfør, med-psykolog og billett-booker Arvid Martinsen arvidmatinsen.no har jobbet i ett med å planlegge og organisere til denne happeningen i månedsvis.

Så dukker det så klart opp individuelle oppdrag i kjølevannet av det som skal skje. Noe som vi alle setter utrolig stor pris på. Johanna, minstedatter, er valgt ut til å være både solist på sang og i tillegg så skal hun være medkonferansier. Dette synes jeg er både modig og tøft gjort.

fopkspo

Klar for konsert, snart i alle fall.
Klar for konsert, snart i alle fall.

dpkvp@

Åshild, stordatter, skal spille lead-saxofon i dette utrolig flotte bandet og det er litt av en jobb, selv om hun hjelpes fram av dyktige med-musikanter. Hun skal også være dikt-oppleser, jeg har skrevet et nytt dikt som skal presenteres under konserten, så artig.

Min kjære Arvid, kjæreste gjennom 28 år er jo pådriver, men til min store glede så skal han spille trombone også under konserten. Jeg vet ikke om noen som har så fin tone i hornet som han. Han er en engel på trombone.  Ja, så er han jo også så klart konferansier i lag med Johanna.

vpådk@

Dirigent og ide-maker Arvid.
Dirigent og ide-maker Arvid.

kfpå@p

Jeg selv er ikke annet enn publikum på konserten, jeg er alt for plaget med nerver til å tørre å gå på scenen og lese mine egne dikt, men…jeg jobber jo med saken, da.

Den moralske og psykologiske støtten den får vi hos hverandre, i en sånn prosess, med så mye kreativitet og meninger, ja så blir det jo en del gnisninger. Det er vi vant med og det hjelper alltid å vite at vi alle er svært glade i hverandre og at vi bare vil hverandre vel.

Ses vi på konsert, kanskje?

pkvK

Dagens lille dikt er om kreative livsprosesser og heter: «Livsstrøm»

odpæjæo

Livsstrøm

kfE

Jeg går her og leter og ser om jeg finner

et glimt av mitt liv, pakker ut, pakker ut

Da ser jeg så godt, den som leter den vinner

Den fineste gave jeg kunne ha fått

For jammen til slutt fant jeg innsikter, rått

De viser meg livet, med stort og med smått

Om begravelser, hersketeknikker og prioriteringer

Det å holde på med kreative uttrykk gjør noe med mennesket. Det er i det kreative uttrykket vi finner tak i vår lidenskap. Nå er det mange måter å være kreativ på, det vet vi jo alle. Ingen uttrykk er bedre enn noe annet uttrykk, de er bare forskjellige. Jeg skriver for eksempel dikt fortere enn andre bytter dekk, uten at det er noen vits i å kunne det da.

Ja, som følge av mine skriverier er jeg blitt dratt inn i et spennende univers fullt opp av det uforutsette og med stor grad av uforutsigbarhet. Det er lite som gjør meg så glad som når jeg får et skriveoppdrag, det være seg en sang-tekst, dikt, monolog o.l.

Men som følge av mine skriverier har det også dukket opp ukoselige og triste erfaringer. Det jeg kan oppleve når jeg møter noen menneskers reaksjoner, eller skal jeg si «ikke reaksjoner» på det som jeg holder på med er bl.a dette:

  • Usynliggjøring/ignorering
  • Latterliggjøring
  • Fordømmelse 
  • Påføring av skyld og skam   

De som er kjent med det politiske språket vet at disse punktene kalles hersketeknikker. Det finnes flere av disse teknikkene, så klart og jeg er fullstendig klar over at jeg selv bruker mange hersketeknikker gjennom å skrive dette blogginnlegget.

Opplevelsen av å bli møtt med hersketeknikker er ikke god. Det er sårende, trist og uverdig. Jeg har til dels lært meg å leve med dette, men synes det er ufattelig trist at det jeg står for og er opptatt av betyr så lite for enkelte.

Jeg vil på vegne av oss som opplever slike situasjoner herved erklære at Jante Husmannsånd er død og begravet. Det skjedde under fredelige former i dag. Begravelsen fant sted under ei fin lita bjørk på Gammalskola i Brygfjelddalen. Seremonien gikk greit, det var ingen sørgende å se i gravfølget og jeg var både prest, organist og taler. Alt i alt ei fin stund.

Et fint lite gravsted med minner om det som var.
Et fint lite gravsted med minner om det som har vært.

Vil forresten presisere at det er Jante-loven som har vært mitt problem, Husmannsånden har heldigvis vært fraværende hos meg, oppvokst som jeg er både som lærer-unge og ikke minst ordfører-unge. Men gjett om jeg fikk høre det, da. Jeg vil tro at det finnes de som bare er preget av Husmannsånden. Og så har vi vel de som er preget av begge to, både Jante og Husmannsånd, ikke godt det, for de uheldige.

Til alle oss berørte, nå er begravelsen over, vi kan feire og begynne et nytt liv uten Jante-loven og Husmannsånden.

Så vil jeg avslutte med en sang. Faktisk ikke helt i den positive og glade toneart, og heller ikke særlig snill, egentlig. Vi får være glade over at sangen bare handler om ting som har vært, ikke som de nå er. Sangen heter «Det handler om prioriteringer»

DET HANDLER OM PRIORITERINGER.

1.vers.

Jeg har ikke tid, jeg må prioritere

Jeg er jo så sliten og trett,  ja, så lei 

Jeg gidder så visst ikke være til stede 

På det som du prøver å dytte på meg

kllk

Refr.

Men hvis jeg er med selv

Se det er no annet 

No annet,  for jeg er jo så veldig flink

Da venter jeg selvsagt at du er tilstede 

I lag med de andre og skryter av meg

fppå

2. Vers.

Jeg gidder forresten så visst ikke nevne

Det arbeid du gjorde, ja, når var nå det

Det var jo så tåpelig alt, ja, det hele 

Så dumt at jeg egentlig bare vil le

ver

3. Vers.

Jeg håper du innser din egen begrensning

Og slutter å mase og lar meg i fred.

Jeg gidder jo ikke å gi deg av tiden 

Når jeg eller ingen av mine er med 

Refr.